Da historiens første utgave av Norgeslekene gikk av stabelen uken før påske, var innebandy blant idrettene på programmet. Hele 16 lag hadde meldt seg på, hvilket betød at drøye 100 utøvere skulle være med i konkurransen om tittelen som Norges beste innebandylag. Blant dem var Henrik fra Fjerdingby. Sammen med lillebror Håkon, spilte han for det eneste mixed laget – Fjerdingby/Tønsberg.
I tillegg til godt satte mål og noen utrolig viktige klareringer, vartet Henrik opp med et humør utenom det vanlige. Allerede før åpningsseremonien på lørdag gikk han rundt med et bredt smil. Imens arrangørene testet lydanlegget og rigget til, var det kun en ting Henrik hadde på tankene: å sette i gang!
Og på spørsmål om hvordan han mente det kom til å gå, så var han sikker. For det første, skulle han kose seg, og nyte de få magiske dagene på Lillehammer. For det andre, skulle han skåre fem mål i løpet av turneringen. For det tredje, og sist, men ikke minst, så skulle de knuse erkerivalen deres, Gjelleråsen!
– Det hadde vært så digg å slå Gjelleråsen! Det er det som er målet, poengterte Henrik med et lurt smil.
Gjev pris under Ridderuka
Det fantastiske humøret var det ikke kun vi som la merke til. Henrik hadde nemlig også vært med på Ridderuka bare noen dager før Norgesleker startet. Der var han med i ridderrennet. Resultatet var en veldig fornøyd ung mann som hadde gått 10 km med pigg kjelke. Det trengte han kun i underkant av to timer på. I etterkant av rennet var han også så heldig at han fikk hilst på H.K.H Kronprins Haakon.
Foto: privat (Heidi Waler)
Etter den lille fotoseansen og alle aktiviteter var det duket for en prisutdeling. I år skulle det bli gjort ytterligere stas på gledessprederen som fikk prisen «Snøløva 2024». Denne tittelen tildeles folk med et særegent øye for andre mennesker, og som til enhver tid evner å se det positive i ting. Det er med andre ord en pris som var skreddersydd for en gutt som Henrik.
Fra kjelke på Beitostølen til innebandy på Lillehammer
Henrik og familien hadde en svært travel uke før påskeferie. Det holdt ikke med en tur til Beitostølen, for innebandyen lot ikke vente på seg på Lillehammer. I Håkons hall viste Henrik både ferdigheter som sisteskanse og som angrepsspiller – og uansett hvem som sto på motsatt banehalvdel, eller hvordan kampen gikk, så var de oppmuntrende kommentarene til stede.
– Kom igjen gutta! Nå tar vi dem, var den tydelige beskjeden til Henrik.
Resten av laget, bestående av to med navnet Håkon, og en Herman lot seg inspirere. Tross dette, ble det ingen særlig poengfangst. Det vil dog ikke si at de dro tomhendt hjem. Under medaljeseremonien fikk gutta heder og ære, og som om det ikke var nok, fikk samtlige med seg en landslagstrøye med i bagasjen!
– Nå snakker vi, ropte Henrik i ekstase under seremonien.
Fra venstre: Henrik, Håkon og Herman.
Rapporten til Henrik og Co. etter seremonien var entydig: en storartet suksess! De koste seg med innebandy, bankett og medaljeseremonier, og tar med det med seg uforglemmelige minner hjem igjen. Det er idrettsglede på ekte!