Trening

En ryggmargsskade ødelegger helt eller delvis nerveforbindelsen mellom den delen av ryggmargen som ligger over og den delen av ryggmargen som ligger under selve skadeområdet. Jo høyere skadenivået er, desto høyere er konsekvensene. En ryggmargsskade kan føre til lammelser i delene av kroppen under skadenivået, redusert blære-, tarm- og lunge-funksjon, samt pustevansker, forstyrret regulering av blodtrykk og temperatur, spastisitet og smerter.

En ryggmargsskade deles inn i nivå og omfang. Nivået bestemmer om ryggmargsskaden er en tetraplegi, dvs. en høy ryggmargsskade der nesten hele kroppen inkludert armer og ben er påvirket, eller en paraplegi, dvs. en lav ryggmargsskade der kun nedre del av kroppen er påvirket.

Videre deles ryggmargsskader inn i komplett skade (viljestyrt bevegelse og sensibilitet nedenfor skadestedet er helt borte) og ukomplett skade (bevegelse og/eller sensibilitet under skadenivå opprettholdes i noen grad nedenfor skadestedet).

I Norge blir det også født 6–16 barn hvert år med ryggmargsbrokk (også kalt spina bifida). Ryggmargsbrokk oppstår i løpet av de første fire ukene av svangerskapet, der ryggvirvlene ikke utvikles som normalt. Som oftest forekommer dette i den nedre delen av ryggraden, der en del av ryggmargen kan bli skadet. Disse skadene behandles og påvirker treningen på lignende måter som en ryggmargsskade.

Figur 1: Autonom og motorisk funksjon knyttet til ulike nivå av ryggmargsskade. S1-S2 (grønt) og L1-L5 (gul) er nedre rygg, T1-T12 øver rygg (blå) og C1-C7 nakken (oransje). Figur laget av Julia K. Baumgart, gjenbrukt med tillatelse fra Idrettsfysioterapeuten.

For mer informasjon, se:

https://www.lars.no/ryggmargsskader/infomateriell/

Utholdenhet

Sammenlignet med idrettsutøvere uten funksjonsnedsettelse, har idrettsutøvere med en ryggmargsskade 15-60% lavere peak oksygenopptak (V̇O_2peak) (Baumgart, Brurok, et al., 2018). Årsaken er lavere aktiv muskelmasse siden de kun trener med overkroppen, og begrensninger i hjerte-kar systemet. Ved høyere skadenivå finnes mindre aktiv muskelmasse og hjerte-kar systemet påvirkes i enda større grad (Theisen, 2012). Idrettsutøvere med en komplett ryggmargsskade over T6 (ryggvirvel midt på ryggen) mangler innervering (overføring av signaler fra sentralnervesystemet) til ben og indre organer. Dette fører til nedsatt sammentrekking av blodårene, og under trening reduseres blodomfordelingen til den aktive muskulaturen. Hos idrettsutøvere med tetraplegi, påvirkes nervesignalene til hjertet, noe som kan forårsake lavere blodtrykk og manglende pulsøkning under trening og konkurranser.

På grunn av lavere aktiv muskelmasse i overkroppen vil V̇O₂ ved den anaerobe terskelen, i likhet med V̇O_2peak, også generelt være lavere for utøvere med ryggmargsskade. Arbeidsøkonomien er også lavere under overkroppstrening sammenlignet med trening som involverer ben- eller hele kroppen (Kang et al., 1997). Men, overkroppstreningen er ikke i seg selv forskjellig for utøvere med og uten ryggmargsskade (Baumgart, Gurtler, et al., 2018). Det vil si at utøvere med en ryggmargsskade trener/konkurrerer på lavere hastighet, men de bruker også proporsjonalt mindre V̇O₂/energi.

Under ser dere utviklingen av treningsmengden i kilometer svømt per år til Sarah Louise Rung de fire årene før Paralympisk i Rio. Ved hjelp av god oppfølging og tilpasninger klarte hun å øke treningsmengde gradvis opp på samme nivå som elite svømmer uten en funksjonsnedsettelse (Infografikk 1).

Les den populærvitenskapelige fremstillingen her.

Infografikk 1: Trening til en av tidenes mest suksessrike Para-svømmere (J. K. Baumgart et al., 2021).

Styrke

Å opprettholde og forbedre styrke av muskler som ikke er påvirket av skaden er svært relevant for personer med ryggmargsskade; dette siden det kan påvirke både evnen forflytning og til å utføre daglige oppgaver (Hicks et al., 2011; Jacobs & Nash, 2004). Forskning viser også at de ikke-lammede musklene reagerer på styrketrening på samme måte som hos funksjonsfriske utøvere. I tillegg finnes det noe forskning som tyder på at 8 uker med styrketrening i kombinasjon med funksjonell elektrostimulering kan øke styrken i lammede muskler, samt forbedre styrken i ikke-lammede muskler raskere enn med bare trening alene (Hicks et al., 2011). I denne sammenheng er det viktig å vurdere personens motoriske funksjon i overekstremitetene. Dette fordi utøvere med liten eller ingen arm-funksjon sannsynligvis vil ha bedre effekt av en stimulert treningsform. Det er viktig å nevne at bruk av elektrostimulering er økonomisk ressurskrevende, samtidig som det krever hjelp hvis elektrodene skal plasseres på utilgjengelige kroppsdeler.

Ekstra hensyn

Autonom dysrefleksi. Autonom dysrefleksi er en plutselig økning i blodtrykk som forårsakes av stimuli under skadenivået (f.eks. smerte pga. trange klær eller full blære) (se Figur 2). Utover høyt blodtrykk kan andre symptomer vises ved at personen føler seg uvel, rødmer eller har hodepine. Dersom det er et alvorlig tilfelle av autonom dysrefleksi som vedvarer over tid, kan det føre til hjerneblødninger og uregelmessig hjerterytme - det vil si en potensielt livsfarlig tilstand. Det er derfor viktig å finne ut hva årsaken er, og behandle/ fjerne den så fort som mulig. Les mer om autonom dysrefleksi her. I idrettssammenheng har det blitt rapportert at utholdenhetsprestasjon øker med opptil 7-10% når utøvere induserer en autonom dysrefleksi (Gee et al., 2015; Mazzeo et al., 2015). Dette er strengt forbudt av den internasjonale paralympiske komite og ansees som doping. Likevel finnes det fortsatt utøvere som benytter seg av dette under konkurranser.

Figur 2. Illustrasjon av faktorer som kan utløse plutselig blodtrykksstigning blant utøvere med en ryggmargsskade over T6. Figur laget av Julia K. Baumgart, inspirert av @Nursing Education Consultants

Lavt blodtrykk. Personer med tetraplegi eller høy paraplegi har ofte lavt blodtrykk. Blodtrykket kan falle ytterligere under forflytning fra liggende til sittende stilling, noe som kan føre til svimmelhet og «prikking foran øyene».
Det er ulike faktorer som påvirker temperaturregulering blant personer med ryggmargsskade (f.eks., redusert muskelmasse, blodomfordeling og manglende svetterespons under skadenivået). Under trening og konkurranse ved normale temperaturer (10-22 grader) og i varmen (>22 grader), er temperaturregulering blant utøvere med lav paraplegi nokså lik som for utøvere uten funksjonsnedsettelse. Dvs. at disse kvitter seg med overskuddsvarmen gjennom å svette og ved å sende mer blod til huden på hode, overkroppen (og ben). Dersom dette ikke er nok for å kjøle ned kroppen vil kjernetemperaturen øke. For utøvere med tetraplegi eller høy paraplegi er svetteresponsen under skadenivå og blodomfordelingen såpass redusert, at kjernetemperaturen øker raskere og det vil ta lengre tid etter endt trening/konkurranse for å normalisere kjernetemperaturen (Maloney et al., 2021). Strategier for nedkjøling av hender/føtter og/eller bruk av kuldevester er derfor viktig, særlig for utøvere med tetraplegi/ høy paraplegi. Det er lite forsket på temperaturregulering blant utøvere med paraplegi og tetraplegi under trening og konkurranse i kulde. Utøvere uten funksjonsnedsettelse reagerer på kulde med vasokonstriksjon (blodårene trekker seg sammen og blodgjennomstrømming i huden er redusert) i armer og bein. Dette for å beholde normal kjernetemperatur. For utøvere med paraplegi og tetraplegi er vasokonstriksjon under skadenivå redusert. Antakeligvis vil dette føre til at kjernetemperaturen synker raskere, i alle fall for utøvere med en komplett tetraplegi. Utøvere med en komplett skade vil heller ikke kunne legge merke til tegn på frostskader, så her gjelder det å jevnlig sjekke temperaturen til utsatte områder (f.eks. tærne).
Opp mot 80% av mennesker med ryggmargsskade opplever smerter pga. skade/overbelastning av muskel-skjelet og/eller skade av sentralnervesystemet (nevropatisk). Muskel-skjelet smerter forekommer ofte i skulder og nakkeområdene, og er knyttet til overbelastning av ledd som brukes på måter de i utgangspunkt ikke er bygget for. Her er en kombinasjon av stryke- og utholdenhetstrening essensielt for å øke belastningsevnen. Nevropatiske smerter er ofte av typen «utstrålende» (føles som f.eks. kløe eller brenning), og er knyttet til «feil-signaler» nedenfor skadenivået. Slike nevropatiske smerter er vanskelige å behandle og kan føre til redusert livskvalitet (Lee et al., 2013).
Spastisitet er økt og ukontrollert muskelspenning som følge av at forbindelsen mellom hjerne og muskulatur er (delvis) brutt. Mens lettere spastisitet kan være positiv (redusert hevelse i ben og lavere risko for blodprop), er alvorlig spastisitet problematisk for å kunne gjennomføre dagligdagse gjøremål. Det er også knyttet til smerter og dårligere søvn.
Trykksår. Trykksår er avgrensede områder med skade på hud (og underliggende vev) som oppstår som følge av trykk, eventuelt i kombinasjon med skjærende krefter. I idrettssammenheng kommer disse skadene ofte fra utilpasset utstyr, feil forflytningsteknikk, dårlige posisjoner, eller økt fuktighet på grunn av svetting.
Cirka halvparten av utøvere med ryggmargsskade har vist seg å ha osteoporose i ben som følge av redusert svar/motkraft fra underlaget og muskelkontraksjoner (Cavedon et al., 2021). Det diskuteres derfor om ernæring/tilskudd av vitamin D og kalsium kan være spesielt viktig for å motvirke omfanget av osteoporose. Men, effekten av dette er enda ikke undersøkt.
Belastningsskader spesielt skuldre. Utøvere som er rullestolbrukere, bruker overkroppen både under trening og for å forflytte seg i hverdagen. Dette medfører ofte høy belastning, noe som overkroppen og spesielt skuldre.