Trening

Utøvere med nedsatt syn har redusert eller ingen syn forårsaket av skade på øyestrukturen, synsnerver, synsbaner, eller i synsbarken i hjernen. Sammenlignet med andre funksjonsnedsettelser er inndelingen i tre klasser, B1-B3 (basert på nivå av korrigert syn, redusert synsfelt og synsskarphet), nokså lik på tvers av de ulike idrettene.

B1 – Utøver har ingen lys-oppfatning i noen av øynene, og kan ikke gjenkjenne formen på en hånd på noen avstand eller i noen retning.

B2 – Utøver har en synsskarphet på 20/600 og/eller et synsfelt på 5 grader eller mindre i sitt beste øye, med den beste syns-/øye-korreksjonen.

B3 – Utøver har en synsskarphet mellom 20/600 og 20/200. De kan også ha et synsfelt mindre enn 20 grader, men mer enn 5 grader i sitt beste øye, med den beste syns-/øye-korreksjon. Dette er den minst alvorlige synsnedsettelsen som er akseptert for å konkurrere i en paralympisk idrett.

 

Utholdenhet

Sammenlignet med idrettsutøvere uten funksjonsnedsettelse, er V̇O2peak rundt 15% lavere og arbeidsøkonomien redusert blant idrettsutøvere som er delvis eller helt blinde (Malwina et al., 2015; Silva et al., 2018). Dette kan i sin helhet relatertes til utfordringer med koordinasjon og balanse, og ikke til begrensninger i hjerte-kar systemet, som vanligvis fungerer uten problemer blant utøvere med nedsatt syn. For utøvere med delvis nedsatt syn forventes forskjellene i V̇O2peak og arbeidsøkonomi sammenlignet med utøvere uten funksjonsnedsettelse å være mindre enn hos utøvere som er helt blinde.

 

Styrke

Det viktigste når du trener en utøver med nedsatt syn, er å ta hensyn til at balansen kan være dårligere sammenlignet med utøvere uten funksjonsnedsettelse (Akınoğlu & Kocahan, 2018). Syn er en av de mest avgjørende sansene for god balanse og holdning.

 

Ekstra hensyn

  • Døgnrytmeforstyrrelser. Idrettsutøvere som har alvorlig synshemming, har ofte forstyrrelser i døgnrytmen (Lockley et al., 2007). Dette kan resultere i:
    • Redusert maksimal ytelse, dårligere reaksjonstid og svekket kroppstemperatur-regulering gjennom dagen
    • Endret konsentrasjon og distribusjon av melatonin («mørkhetshormon») gjennom dagen
    • Forsinkelse i vekstperioden før puberteten, spesielt hos kvinner
    • Senere menarche (første menstruasjonsblødning) hos kvinner
    • Søvnforstyrrelser
    • Og at utøver behøver lengre tid til å justere døgnrytmen når det reises gjennom ulike tidssoner.
  • Kollisjoner, fall, akutte skader og hjernerystelser er hyppigere blant idrettsutøvere med synshemming spesielt når på ukjente steder.
  • Mange utøvere som har en synsnedsettelse, kan ha behov for en ledsager både i dagliglivet og på trening og konkurranser. Skal man ledsage utøvere i konkurranse bør man minst være like godt trent, og helst noe bedre, enn den man skal være ledsager for. Du finner mer informasjon om ledsagelse i ulike typer idretter her.