Om paraidrett

I 2017 innførte Norges idrettsforbund (NIF) begrepet paraidrett som en samlebetegnelse for «idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser».

Hva betyr para?
Para betyr parallell, og utøves parallelt og likeverdig med annen idrett. Paraidrett er aktiviteten for utøvere med bevegelseshemming, utviklingshemming, synshemming eller hørselshemming. 

Paraidrett omfatter mennesker i alle aldre og på alle nivåer i idretten, fra bredde til topp. Behovene for tilrettelegging er ulike, og det finnes ingen standardløsning som passer for alle. Under fanene nedenfor kan du lese mer om de ulike målgruppene og hvordan aktivitet og idrette kan tilrettelegges.

Særforbunds rolle
Norsk idrett er organisert gjennom særforbund som har ansvar for å utvikle og tilrettelegge sine idretter for alle utøvere, også personer med funksjonsnedsettelser. Det betyr at paraidrett som hovedregel organiseres i de samme klubbene og forbundene som øvrig idrett.

Særforbundene har ansvar for både bredde- og toppidrett. Olympiatoppen har et særskilt ansvar for utvikling av toppidrett og norsk deltakelse i de paralympiske lekene.

Tilbudet til parautøvere varierer mellom de ulike særforbundene. Samtidig jobber alle forbund med å gjøre sin idrett mer tilgjengelig og inkluderende. De siste årene har det blitt flere aktivitetstilbud, konkurranser og utviklingsmuligheter for parautøvere i norsk idrett.

Én idrett - like muligheter
Norsk idrett har en felles parastrategi med mål om å skape en mer inkluderende idrett for alle. Strategien bygger på ambisjonen om én idrett, der alle skal oppleve respekt, likeverd, inkludering og gode muligheter til å delta og utvikle seg.

Under kan du lese mer om målene innen breddeidrett, toppidrett, kompetanse, kommunikasjon, anlegg, aktivitetshjelpemidler og partnerskap.

Begrepet «idrett for mennesker med funksjonsnedsettelse» er langt og kan oppleves som tungvint i dagligtalen. I en kartlegging gjennomført av Norges idrettsforbund blant særforbund og regionale fagressurser i 2017, var «paraidrett» det foretrukne begrepet.

Erfaring viser også at uttrykk som «idrett for funksjonshemmede» retter oppmerksomheten mot funksjonsnedsettelsen fremfor idretten og aktivitetene utøverne deltar i. Derfor bruker Norges idrettsforbund begrepet «paraidrett» som en fellesbetegnelse for idrett og fysisk aktivitet for personer med funksjonsnedsettelser.

Paraidrett beskriver ikke én bestemt målgruppe eller idrett, men et mangfold av utøvere, aktiviteter og konkurranseformer på alle nivåer i norsk idrett.

 

 

Paraidrett er et begrep som setter søkelyset på idrettsglede, mestring og prestasjoner framfor funksjonsnedsettelsen.
I både Sverige og Danmark har man tatt i bruk tilsvarende begreper, der «parasport» har erstattet eldre betegnelser. Erfaringene viser at de nye begrepene oppleves mer inkluderende og gir mer positive assosiasjoner, særlig blant yngre mennesker. Samtidig har begrepene bidratt til å flytte oppmerksomheten fra begrensninger til deltakelse, aktivitet og idrett.

Internasjonalt brukes begrepet «para» i stadig større grad om idrett for personer med funksjonsnedsettelser. Den internasjonale paralympiske komité (IPC) har blant annet tatt i bruk betegnelser som Para Ice Hockey, Para Cross-Country og Para Athletics.

Norges idrettsforbunds bruk av begrepet paraidrett harmonerer derfor godt med den internasjonale terminologien. Samtidig bygger begrepet på norsk idrettstradisjon, der vi bruker ordet idrett fremfor sport.

Ordet para kommer fra gresk og betyr «ved siden av» eller «parallelt med». På samme måte som de paralympiske lekene arrangeres parallelt med de olympiske lekene, ønsker norsk idrett at paraidrett skal forstås som idrett som utøves på lik linje med annen idrett, med de samme mulighetene, den samme verdien og den samme respekten

 

Definisjon paraidrettsutøver

Paraidrett er en fellesbetegnelse for idrett og fysisk aktivitet for personer med funksjonsnedsettelser. I norsk idrett omfatter dette:

  • Personer med bevegelsesnedsettelser
  • Personer med utviklingshemming
  • Personer med hørselsnedsettelse
  • Personer med synsnedsettelse

Hvem omfattes ikke av begrepet paraidrett?

Enkelte forhold kvalifiserer normalt ikke alene til å bli definert som parautøver i norsk idrett:

  • Naturlige aldersrelaterte endringer i syn, hørsel eller bevegelsesfunksjon
  • Midlertidige skader, som brudd, forstuing eller lignende
  • Psykiske helseutfordringer eller psykiske lidelser alene
  • ADHD alene

Personer med disse utfordringene kan likevel ha behov for tilrettelegging i idretten.

 

 

Bevegelsesnedsettelse

Personer med bevegelsesnedsettelse har en fysisk funksjonsnedsettelse som påvirker evnen til bevegelse og forflytning. Dette kan være medfødt eller oppstå som følge av sykdom eller skade.

Eksempler på tilstander som kan medføre bevegelsesnedsettelse er cerebral parese, muskelsykdommer, amputasjon, ryggmargsbrokk og ryggmargsskade. Noen bruker hjelpemidler i hverdagen eller i idretten, mens andre ikke har behov for dette.

Mer informasjon: Bevegelseshemmede og IPC - Classification by sport


Utviklingshemming

Utviklingshemming innebærer nedsatt kognitiv funksjon, som kan påvirke læring, kommunikasjon og sosial samhandling. Behovet for tilrettelegging varierer fra person til person, men tydelig kommunikasjon, forutsigbarhet og tilpasset opplæring er ofte viktig.

Mer informasjon: Utviklingshemming hos barn og unge - Helsenorge

 

 

Hørselsnedsettelse

I paraidretten omfatter målgruppen personer som har en hørselsnedsettelse og behov for tilrettelegging for å kunne delta i aktivitet og konkurranse på lik linje med andre.

Tilretteleggingen kan for eksempel være lydforsterkning ved teleslynge, støydemping, visuell varsling eller bruk av tegnspråktolk.


Mer informasjon: Din guide til hørselshemmede

 

Synsnedsettelse

Utøvere med synsnedsettelse har ulik grad av nedsatt syn, fra svaksynthet til blindhet. Syn som kan korrigeres med briller eller kontaktlinser, regnes ikke som en synsnedsettelse i paraidretten.


Mer informasjon: Syn og synsvansker | Kunnskapsbanken