Trening
Her vil du finne informasjon en bør være oppmerksom på i gjennomføring av trening for utøvere med utviklingshemming.
Utviklingshemming er en samlebetegnelse for flere diagnoser og tilstander som påvirker kognitive (mentale), språklige og sosiale ferdigheter. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer utviklingshemming som en tilstand med forsinket eller mangelfull utvikling av evner som påvirker intelligens, som f.eks. kognitive, språklige, motoriske og sosiale ferdigheter. Utviklingshemming kan komme med eller uten andre psykiske eller fysiske følger.
I de Paralympiske lekene er det få idretter som tillater deltakelse av utøvere med utviklingshemming. Hvilke utøvere som kan delta, varierer fra idrett til idrett, men utøverens IQ må være 75 eller lavere før 18 år. For utøvere med utviklingshemming finnes en stor internasjonal konkurranse, kalt Special Olympics.
Det er lite kunnskap om utholdenhet og styrke blant utøvere med utviklingshemming.
Men vi vet at personer med utviklingshemming ofte fysisk eldes tidligere, noe som viser seg i tap av muskelmasse, redusert funksjonsevne og mobilitet.
Likevel har ikke fysisk aktive personer med utviklingshemming dårligere fysisk helse, og eliteutøvere med utviklingshemming presterer bedre enn jevnaldrende uten funksjonsnedsettelse på mange fysiske områder, unntatt styrke.
Styrken er ofte lavere hos fysisk aktive personer med utviklingshemming sammenlignet med jevnaldrende uten funksjonsnedsettelse. Dette kan skyldes nedsatt evne til muskelbevegelser på grunn av hjerneskade, lengre tid før muskler reagerer og redusert nevral aktivering.
Derfor bør idrettsutøvere med utviklingshemming trene med maksimal innsats for å få god nevral aktivering.
Det er også viktig at de får ekstra tid til å forstå øvelsene.
Det mangler fortsatt spesifikk kunnskap om dette for de med utviklingshemming.
Her har vi samlet flere lenker om emnet hvor du kan finne mer relevant informasjon om emnet.