I 2017 innførte Norges idrettsforbund (NIF) begrepet paraidrett som en samlebetegnelse for «idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser». Para betyr parallell, og utøves parallelt og likeverdig med annen idrett. Paraidrett er aktiviteten for utøvere med utviklingshemming, bevegelseshemming, synshemming og/ eller hørselshemming. Den individuelle betegnelse på disse er for eksempel «idrett for hørselshemmede» og/eller «døveidrett».

Foto: Erik Ruud / Norges idrettsforbund

Foto: Erik Ruud / Norges idrettsforbund

Det er viktig å forstå at paraidrett er en betegnelse som favner et bredt spekter av mennesker innen både barne-, ungdoms- og voksenidrett, samt alt fra bredde- til toppidrett. Det er derfor ikke mulig å definere paraidrett som en enkelt målgruppe som løses etter en mal. Du vil kunne lese mer om tilrettelegging for de ulike målgruppene under fanen treneren. Norsk idrett har gjennom sine 55 særforbund ansvaret for å organisere idrett for utøvere med funksjonsnedsettelser. I praksis betyr dette at alle som spiller fotball gjør dette gjennom klubber tilknyttet Norges Fotballforbund. Alle som spiller el-innebandy, gjør dette gjennom Norges Bandyforbund osv.

Særforbundene har ansvar for å organisere både bredde- og toppidrett, og toppidretten ivaretas også gjennom Olympiatoppen - som blant annet er ansvarlig for deltakelse i De paralympiske leker.

Det varierer hvor langt særforbundene har kommet i utvikling av sitt tilbud til parautøvere. Noen har et bredt tilbud, mens andre har et begrenset tilbud. Helt sikkert er det imidlertid at mangfoldet av idrettstilbud har økt i løpet av de siste årene, og at særforbundene er positive til inkludering av utøvere i sin idrett.

Én idrett – like muligheter for alle

Norsk idrett har lansert en helhetlig parastrategi som du kan lese i lenket her under. Formålet med strategien er at norsk idrett gjennom ambisjonen om én idrett skal tilby like muligheter for alle, og at alle skal oppleve respekt, kompetanse, inkludering og likeverd i møtet med norsk idrett.

I den kan du lese om de mål strategien har innenfor satsingsområdene breddeidrett, toppidrett, kompetanse, kommunikasjon, anlegg, aktivitetshjelpemidler og partnerskap.