Klassifisering

Klassifisering handler om å gjøre konkurransen mellom parautøvere så rettferdig som mulig. Men det er ikke alltid det oppleves slik, og det kan være krevende prosesser å sette seg inn i. Oversikt og innsikt er derfor viktig for å kunne  forberede utøveren på selve prosessen, potensielle utfall og på å forholde seg til sin klasse i etterkant av klassifiseringen.

For mer generell inofrmasjon om aktivitetsdeltakelse for utøvere med funksjonsnedsettelse, se paraidrett.no om klassifisering.

Den nasjonale klassifiseringsprosessen

Nasjonale prosesser bør speile internasjonale prosesser, regler og resultater så godt som mulig, men en internasjonal klassifisering overstyrer alltid en nasjonal. Det er Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) som sammen med det norske særforbundet har ansvar for den nasjonale klassifiseringen. Selve prosessen utføres av klassifisører som er godkjent av NIF. For å delta på en nasjonal klassifisering må utøveren være fylt 12 år. 

 

Den internasjonale klassifiseringsprosessen.

De internasjonale klassifiseringsreglene bygger på IPCs klassifiseringskode, som er et felles internasjonalt rammeverk for klassifisering av utøvere til paralympiske idretter. Siden koden med tilhørende dokumenter revideres og oppdateres anbefaler vi å bruke dokumentene på IPC sine nettsider. Under finner du en oversikt over hvilke dokumenter du finner på "Classification" og "Classification code".

Det er idrettens norske særforbund som har ansvar for å melde inn utøverne til en internasjonal klassifisering. Se linker til særforbund i paralympiske idretter til høyre. Det er stor forskjell på hvordan og hvor mye det skrives om selve klassifiseringsprosessen, men de fleste sidene har en eller flere ansvarlige som man kan kontakte både for nasjonal og internasjonal klassifisering. Man kan også lese hva hvert internasjonale særforbund skriver om klassifisering på denne siden. Det er det internasjonale særforbundet og IPC (for IPC idrettene) som har ansvar for selve klassifiseringen. 

I hovedsak består den internasjonale klassifiseringsprosessen av tre steg hvor et klassifiseringsteam på minimum to kvalifiserte klassifisører finner ut av følgende:

Det finnes 10 godkjente funksjonsnedsettelser i forbindelse med paralympics, og følgende er:

    1. Manglende kroppsdel: Årsaken kan være amputasjon eller en ekstremitet som ikke er ferdig utviklet før fødsel (dysmeli).
    2. Hypertoni: Forstyrrelser i sentralnervesystemet som gir økt og ukontrollert spenning i muskulatur f.eks. ved cerebral parese, traumatisk hjerneskade, hjerneslag eller ryggmargsskader m.fl.
    3. Benlengdeforskjell: Årsakene kan være, traume, en medfødt og/eller ervervet skade som har en innvirkning på hvordan benet utvikles.
    4. Ataksi: Ukoordinerte bevegelser grunnet forstyrrelser i sentralnervesystemet f.eks. cerebral parese, traumatisk hjerneskade, multippel sklerose eller hjerneslag m.fl.
    5. Kortvoksthet: De vanligste medisinske årsakene til kortvoksthet er endringer i utviklingen av skjelettet (skjelettdysplasier), hormonsykdommer, ulike kroniske sykdommer og dårlig ernæringsstatus.
    6. Atetose: Vedvarende, langsom og ufrivillig bevegelse som kan sees ved cerebral parese, traumatisk hjerneskade eller slag.
    7. Nedsatt synsfunksjon: Utøvere med nedsatt syn eller total blindhet fra skade/sykdom/utviklingsfeil av øyeeple, synsnerver, synsbaner eller på signalveien til synsbarken i hjernen. Kan være medfødt eller ervervet.
    8. Redusert muskelstyrke: Grunnet leddstruktur, muskler eller nevrologisk skade eller sykdom. F.eks. ryggmargsskade, muskeldystrofi, post-polio-synrom eller spina bifida
    9. Intellektuell funksjonsnedsettelse: Utøvere med IQ på 75 eller lavere som har begrenset adaptiv funksjon når det gjelder konseptuell-, sosial- og praktisk tilpasningsdyktighet. Funksjonsnedsettelsen må være til stede før utøveren fyller 18 år.
    10. Redusert bevegelsesutslag: Ervervet eller medfødte skader i ledd som gir nedsatt bevegelsesutslag


Les mer om hver av de 10 godkjente funksjonsnedsettelsene og hva som ikke er godkjente funksjonsnedsettelser i paralympisk sammenheng her. 

I noen idretter er det konkurransemuligheter for alle ti funksjonsnedsettelser (for eksempel svømming), mens andre kun har for en av dem (for eksempel goalball som kun utøves av synsnedsatte). I disse guidene kan man lese om hvilke funksjonsnedsettelser og klasser som er representert innenfor de respektive sommer- og vinteridrettene. Gjennom nettsiden Lexi kan man også få mer publikumsvennlige forklaringer på klassene i hver enkelt idrett. 

Avhengig av idrett vil det være et team på minimum to klassifisører. I noen idretter består teamet av en medisinsk (lege, psykolog, øyelege, fysioterapeut, ergoterapeut) og en teknisk klassifisør. I andre idretter består teamet av to medisinske klassifisører og ingen teknisk klassifisør. Dersom man mener at utfallet av prosessen er feil kan man anke. Da blir det en re-evaluering med et nytt uavhengig klassifiseringspanel.

Hver idrett har egne regler for hvor omfattende funksjonsnedsettelsen må være for å kunne klassifiseres. Dette minimumskriteriet er spesifikt for hver idrett. Det betyr at en utøver kan møte kravet til minste funksjonsnedsettelse i en idrett, men ikke i en annen.

Noen idretter har bare en klasse (f.eks. styrkeløft), mens andre har opptil 50 klasser (f.eks. friidrett). Utøvere med ulike funksjonsnedsettelser kan delta i samme klasse når aktivitetsbegrensningen regnes å være den samme for dem. Denne delen av prosessen har flere steg og innebærer ofte at utøveren blir vurdert både fysisk og teknisk, samt observert i en konkurransesituasjon før klassen settes. Ved progressive funksjonsnedsettelser må utøveren ofte reklassifiseres flere ganger i løpet av karrieren. Det er utøveren selv som har ansvar for å melde fra når helsestatusen endres og be om en reklassifisering. 

Som trener er det viktig å støtte utøver og skape realistiske forventninger, da dette kan være en krevende og følelsesmessig prosess. Det er også nyttig å vite om protestreglene og hva man kan gjøre hvis man er uenig i resultatet. Man må også huske på at det å ikke bli klassifisert, ikke betyr at man ikke har en funksjonsnedsettelse. 

Til sist tipser vi om NPC Irland som har laget en sjekkliste med forberedelser til en internasjonal klassifisering. Den er utviklet for irske utøvere, men kan være interessant å se over. Se den her. 

 

 

Tilleggsmateriell

I tillegg er det utviklet en e-læringsmodul som forklarer inngående om klassifiseringen til de paralympiske idrettene, special olympics og deaflympics, og vi anbefaler alle trenere som jobber med parautøvere å gjennomføre denne.

Kurset tar ca. 1 time og inneholder en test som man kan ta for å få kursbevis. 

https://www.paraidrett.no/klassifisering/e-laringsmodul-klassifisering/

Dokumentoversikt IPC