Trening

Det finnes lite forskning på utholdenhet hos personer med amputasjon av overekstremiteter. Derfor ser vi her på det som er kjent for amputasjon av underekstremiteter, som også kan være relevant for personer med dysmeli i beina.

Hva sier forskningen?

Amputasjon under kneet: Utrente personer har et oksygenopptak (V̇O2peak) som ligner på personer uten amputasjon (Mengelkoch et al., 2014).
Amputasjon over kneet: Oksygenopptaket er 35–40 % lavere, hovedsakelig fordi de har mindre aktiv muskelmasse og utfordringer med å oppnå høy gange- eller løpehastighet (Gjovaag et al., 2014; Starholm et al., 2016).
Idrettsutøvere med amputasjon: Det er ikke forsket nok på trente personer, men vi antar at forskjellene blir mindre hos godt trente utøvere.

Arbeidsøkonomi – hvor effektivt kroppen bruker energi

Idrettsutøvere med amputasjon har lik arbeidsøkonomi som utøvere uten amputasjon, noe som tyder på at trening på høyt nivå gjør bevegelsene mer effektive.
Utrente personer med amputasjon har dårligere arbeidsøkonomi enn personer uten amputasjon. Dette skyldes blant annet kompenserende bevegelsesmønstre og økt muskelbruk.

Hva betyr dette?

Trening kan forbedre både utholdenhet og gange/løping i hverdagen.
For personer med amputasjoner kan målrettet trening bidra til å redusere energiforbruket ved bevegelse.
Idrettsutøvere kan utvikle like effektive bevegelsesmønstre som de uten amputasjoner.

Idrettsutøvere med amputasjon reagerer på styrketrening på samme måte som funksjonsfriske utøvere. De samme prinsippene – overbelastning, progresjon, spesifisitet og periodisering – gjelder også her. Treningen må imidlertid tilpasses individuelle utfordringer.

Teknikk er ekstra viktig:
- Mange med amputasjoner har svekket styrke, balanse og asymmetrier mellom kroppssider.
- Dette kan føre til kompenserende bevegelsesmønstre, som bør korrigeres for å unngå skader.
Tilpasning til individet:
- Muskelfester kan være forskjøvet, underutviklet eller mangle helt.
- Øvelser må velges nøye for å unngå overbelastning og trykksår.

Unngå direkte trykk på amputasjonsområdet:
- F.eks. bør personer med amputasjon under kneet unngå sittende kneekstensjon med vekt på stubben.
Protesens begrensninger:
- Noen underbensproteser begrenser bevegelse, som for eksempel dorsalfleksjon, noe som påvirker knebøy.
Tilpasning av balanse og tyngdepunkt:
- Øvelser bør justeres for å gjøre balansen enklere eller mer utfordrende:
  - Lavt tyngdepunkt: Manualer holdt ved siden av kroppen gir bedre stabilitet.
  - Høyt tyngdepunkt: En vekt på skuldrene eller over hodet gjør øvelsen mer krevende.
  - Avstand fra kroppen: Jo lenger vekten holdes fra kroppen, desto mer utfordrende blir øvelsen.

Styrketrening er like viktig og effektiv for personer med amputasjon som for andre utøvere. Med riktig tilpasning og oppmerksomhet på teknikk, balanse og protesens begrensninger, kan utøveren trene trygt og effektivt for å oppnå best mulig resultater.

Fantomsmerter/sensasjoner. Fantomsmerter/sensasjoner oppstår i lem som ikke lenger er der, og kan være følelsen av bevegelse, berøring, trykk, kløe og sensasjoner knyttet til størrelse, form og posisjon til lemmet. Fantomsmerter er mer intense sammenlignet med fantomsensasjoner. Mye fantomsmerter kan redusere belastningsevne og øke restitusjonsbehovet hos utøvere med en amputasjon.
Stumprelaterte utfordringer (trykksår, hevelser, svette). I tiden etter amputasjonen er det ofte hevelse i stumpen, og muskulaturen rundt det amputerte område er i endring. Det er også økt svetterespons. I idrettssammenheng er det også viktig å huske at det ofte forekommer hevelse i stumpen under lengre flyreiser. En mulighet er å ta av protesen så mye som mulig under flyreisen, og vurdere bruk av krykker for utøvere som mangler (del av) lem i underekstremitetene. Under trening og konkurranse i varmen er det også vanlig med en økt svetterespons av den delen av lemmet som er dekket av protesen. For å unngå sår er det viktig å ta av protesen (og eventuelt stumpsokken) og tørke stumpen jevnlig.
Disse oppstår i leddene nærmest lemmet som mangler (f.eks. hofte for amputasjon/dysmeli over kneet) på grunn av endringer i bevegelsesmønster. For å unngå kontrakturer er fleksibilitetsøvelser og god posisjonering i hverdagen viktig.
Utøvere med amputasjon/dysmeli mangler sensorisk input fra lemmet som mangler og er mer avhengig av syn for å ha god balanse; dette er spesielt relevant for riktig utføring av styrkeøvelser eller de tekniske elementene i spesifikke idretter. Her kan speil eller video brukes i økt grad under innøvelse av bevegelser.
Muskel- og skjelettplager. Muskel- og skjelettplager er vanlig blant utøvere med amputasjon/dysmeli på grunn av endrede/kompenserende bevegelsesmønstre. For utøvere med amputasjon/dysmeli av et ben er gange ofte asymmetrisk og det er en forskjell i benlengde. For å unngå smerter og øke symmetri under bevegelse, inkludert gange, er det viktig å ha fokus på å styrke kjernemuskulaturen.
Protese-stump-grensesnitt og protesetilpasning. For optimal trening og prestasjon vil individuell tilpasning av protese til både stumpen, men også til de idretts-spesifikke bevegelsene som skal utføres være essensielt.