Trener-utøverrelasjonen

Når en utøver med funksjonsnedsettelse oppsøker idrettslaget, er førsteinntrykket viktig og kan være avgjørende for utøverens opplevelse og videre deltagelse. Personer med funksjonsnedsettelser kan oppleve usikkerhet rundt det å begynne med idrettsaktivitet, og det er avgjørende at personen får en god velkomst og føler seg i varetatt. For å ivareta ulike behov kan brukermedvirkning i planleggingsfasen være nyttig. Vær oppmerksom på at noen kan ha ekstra behov for forutsigbarhet og informasjon. Det er store individuelle forskjeller på hvordan man kan tilrettelegge for ulike utøvere. 

Det finnes ingen fasit på hvordan tilrettelegging av aktivitet bør eller skal være. Graden av tilrettelegging avhenger av utøveren man skal tilrettelegge for. Vi oppfordrer til å ha en samtale med den aktuelle utøveren. For at aktiviteten skal kunne tilpasses utøveren best mulig, må du være åpen og nysgjerrig.

• Tør å spørre om ting som omhandler funksjonsnedsettelsen. Hva trenger utøveren hjelp til før, under og etter aktivitet? Prat om funksjon, utfordringer, muligheter og forventninger.
• Avklar hvem som bør vite hva. Hva bør treneren vite? Har utøveren behov for ledsager i aktiviteten - hvordan løses dette behovet?
• Når en utøver med funksjonsnedsettelse starter i klubben, vil det også berøre de andre i gruppa. Nysgjerrighet om funksjonsnedsettelsen er vanlig, og kan oppleve at de andre i gruppa blir usikre på hvordan de skal forholde seg til utøveren. Derfor er det viktig at treneren tar en prat med utøvergruppa sammen med den aktuelle utøveren. Avklar på forhånd hva som er greit å si.
• Gi informasjon om klubbaktivitet, medlemskontingent og treningsavgift. Det skal ikke være noen forskjell fordi noen har en funksjonshemning. 
• Idrettskrets eller særforbund bistår gjerne idrettslaget dersom man har behov for støtte til oppstartsamtalen.

Noen utøvere med funksjonsnedsettelse kan ha lave forventninger til hva de kan få til. Ved enkel tilrettelegging kan du bidra til økt mestringsopplevelse, bedre selvtillit og motivasjon til å være aktiv.

Det kan også være fristende som trener å være ekstra «snill» med en utøver med funksjonsnedsettelse, men dette kan være med å gjøre utøveren mindre selvstendig. Det er derfor viktig å stille krav til parautøvere på lik linje med andre.

Alle har behov for å bli sett. Som trenere må vi observere utøverne, og gi oppgaver som passer de forutsetningene den enkelte har for mestring.

Her ar vi samlet en del intressente lenker med videor, samtaler, forelesninger og untervjuer om temaet.

• Intervju med Cato Zahl Pedersen og Carl Axel Hageskog:
  Innsikt i deres betraktninger rundt temaet funksjonsvariasjon. Se hele samtalen her.
• Intervju med Sindre Østerås og utøver Børge Pettersen:
  Om deres første møte og hvordan de tenkte rundt trening og prestasjon da de jobbet sammen. Finnes her. 
  
• Inside ParaSport-pod:
  Kjente utøvere og sentrale tema i paraidretten blir tatt opp. Lenke her
• Intervju med langrennsutøveren Indira:
  Finnes her.
• Opptak av Lillehammer sport and event conference 2021:
  Om temaet ''passion for diversity''. Fnnes her. 
• NIH-pod Paratreneren:
  Podcast med Morten Skogheim Kleivdal og Marte Bentzen som blir intervjuet om hvordan det er å være trener i paraidrett på toppnivå, hvilken kompetanse som kreves og hvilken forskning som er gjort på feltet. Hør her 
• Forelesning:
  På temaet "Developing better coach-athlete relationships" med Professor Sophia Jowett finnes her.
• Ord og begreper inn para-idretten:
  Hvis du er usikker på ord og begreper som brukes innen Para-idretten, har VI-stiftelsen laget en hjemmeside som tar opp nettopp dette. 

• Studie: What Do We Know About Research on Parasport Coaches? A Scoping Review. av Bentzen et al., (2020).
• Oppsummert viser studien at paratrenere er positive til formell utdanning spesifikt rettet mot paraidrett, men at det ofte er vanskelig å få tilgang til eller at det er dyrt å delta på. Paratrenerne uttrykker også et behov for en dybdeforståelse for paraidrett, det vil si at de ønsker kunnskap og informasjon om ulike funksjonsnedsettelser, tilpasninger/adaptasjoner, og de unike kvalitetene ved paraidrett, slik at de kan integrere denne kunnskapen i sin praksis.
• Les mer detaljert sammendrag her

• Studie: Lived experiences within a longstanding coach-athlete relationship.: The case of one paralympic athlete av Santos, F., Camiré, M., & Mac Donald, D. J. (2018).
• Denne studien baserer seg på erfaringene til en portugisisk paralympisk utøver, som gjennom to dybdeintervjuer forteller om oppfølgingen fra sin trener, og relasjonen mellom disse to over årenes løp. Det kommer frem at trener-utøverelasjonen har betydd svært mye for utøver fra han ble rekruttert inn i paraidretten som femtenåring, gjennom flere store mesterskap, og til slutt hans siste PL. Vedkommende deltok i hoppøvelser som inkluderer utøvere med begrenset intellektuell funksjon og tilpasset adferd diagnostisert før 18 år.
• Les mer detaljert sammendrag her

• Trener-utøverrelsjonens betydning for prestasjon og selvfølelse (Handbook of disability sport and exercise psychology skrevet av Jeffrey Martin i 2018).
• I boka ser man for eksempel at:

• • Paralympiske svømmer får fordeler hvis treneren deres ser på dem som elite-svømmere istedenfor svømmere med en funksjonsnedsettelse.
  • Positive utfall er knyttet til personlige og nære relasjoner til trener.
  • Parautøvere som opplevde sine trenere som autonomistøttende hadde sterkere relasjoner til sine lagkamerater og hadde en sterk følelse av kontroll over arbeidet de la ned med idretten.
  • Parautøvere som følte at trenerne deres støttet deres ønske om å være selvstendig hadde høyere nivå av indre motivasjon enn de som følte mindre støtte.
  • Demokratisk oppførsel er positivt assosiert med ulike typer tilfredshet hos parautøvere
  • Paratrenere kan også påvirke utøverens følelser av selvtillit og angst. Paratrenere som både støtter og utfordrer har større sannsynlighet for å utvikle selvsikre utøvere, og utøvere har oppgitt negativ coaching som en av de mest angstfremkallende idretts-stressorene de møter.
  • Effektiv coaching gjennom video og løpsanalyser hjalp australske utøvere til å utvikle så gode løpsstrategier at det førte til 10% prestasjonsforbedring og til slutt en verdensrekord.
• Les mer detaljert sammendrag her

Adams, N., Little, T. D., & Ryan, R. M. (2017). Self-determination theory. In Development of self-determination through the life-course (pp. 47-54). Springer.

Martin, J. J. (2018). Handbook of disability sport and exercise psychology. Oxford University Press.

Ryan, R. M. (1995). Psychological needs and the facilitation of integrative processes. Journal of personality, 63(3), 397-427.

Santos, F., Camiré, M., & Mac Donald, D. J. (2018). Lived experiences within a longstanding coach-athlete relationship.: The case of one paralympic athlete. Ágora para la Educación Física y el Deporte, 20(2), 279-297.