Kompetanse/Utdanning

I norsk idrett har vi flere ulike trenerutdanninger og trenerutviklingsprogrammer. I hovedsak snakker vi om Trenerløypa og trenerutviklingstiltak i regi av Olympiatoppen sentralt og regionalt.

 

Kompetanse

Olympiatoppens modell for utvikling av trenere

Olympatoppens modell for utvikling av trenere i norsk toppidrett viser til kompetanse som er viktig å tilegne seg for en paratrener i toppidretten. På denne siden vil vi komme inn på hvert overordnet kompetansepunkt, og gi praktiske eksempler og forslag til hvordan man kan jobbe målrettet mot disse. 

Her er en lenke til Olympiatoppens modell for utvikling av trenere i norsk toppidrett:

 

 

 

Tre hovedområder for kompetanse

Kunnskap, erfaring, holdning, ferdighet og evne til å:
Planlegge, gjennomføre, analysere og evaluere trening på kort og lang sikt innebærer å:

  • Sette utøverne i sentrum
  • Individualisere ut fra utøvernes nivå, ambisjoner og forutsetninger
  • Observere, systematisere, analysere, intervenere og gi feedback.
  • Involvere, gi medansvar og sørge for at utøvere reflekterer over egen utvikling og prestasjon
  • Ha oversikt over hva som kreves for å vinne i
    fremtiden

Planlegge, gjennomføre, analysere og evaluere konkurranser og mesterskap på kort og lang sikt innebærer å: 

  • Gjøre spesifikke forberedelser for den enkelte utøver og for teamet, herunder laguttak, logistikk mv.
  • Skape gode læringssituasjoner før, under og etter konkurranse/mesterskap
  • Foreta taktiske disposisjoner
  • Raskt samle inn relevant informasjon og ta gode beslutninger.
  • Håndtere uforutsette hendelser
  • Håndtere stress
  • Håndtere andre interessenter

Forenkle det komplekse og prioritere det viktigste.

 

 

Eksempel: Individualisere ut fra utøverens nivå og forutsetninger. 

I forbindelse med paratrenerakademiet utfordret vi trenerne til å gå dypere inn på et tema som interesserer dem. Bordtennistrener Karl Erik Rasmussen valgte å gå dypere inn på individualisering og hvordan man kan tilpasse og tenke trening i de ulike bordtennisklassene. 

I internasjonale paraturneringer finnes det fem klasser for spillere i rullestol, fem klasser for stående spillere og en klasse for intellektuell funksjonsnedsettelse. Karl Erik har fokusert på klassene for sittende spillere. For å gå i dybden på forskjellene i trening fra klasse til klasse intervjuet Karl Erik Zsolt Berecki, paratrener i Trondheim Bordtennisklubb. Berecki har fulgt paraidretten tett i mange år og har selv spilt internasjonalt i stående klasse 10, med flere gode internasjonale resultater. 

Hvordan vil du beskrive de ulike klassene i rullestol bordtennis?

"Klasse 1 og 2 har minst funksjonalitet blant sittende spillere. Flere av spillerne i disse klassene bruker for eksempel støtte for å holde racketen bedre eller ved å ta i bruk hjelpemidler (sportstape eller hanske). Store bevegelser og slag som looping er ikke en del av repertoaret. I forhold til bevegelse sidelengs og i dybden er det lite aktuelt. Spillerne i klasse 1 og 2 baserer seg heller mer på kutting (som vist på video under), plasseringer ut mot siden, og lobbing nærme nettet slik at motstanderen ikke kan nå ballen. Spillet over nettet i klasse 1 og 2 spilles ikke fort, og antall slag i ballveksling blir ikke så mange. Spillerne i klasse 1 og 2 er utrolig flinke til å plassere ballen overalt på bordet. Kort oppsummert kan man si at spillerne i klasse 1 og 2 er veldig flinke på å bruke sine taktiske egenskaper i kampsituasjoner.

 

Klasse 3 har større funksjonalitet enn klasse 1 og 2. Spillerne i klasse 3 kan holde racketen selv uten hjelpemidler. Spillerne i klasse 3 har mer bevegelse sidelengs og i dybde. I tillegg kan flere spillere i klasse 3 bevege litt på rullestolen under spill (som oftest til en av sidene på bordet). Min erfaring er at spillerne i klasse 3 er bedre på backhand (spiller 60 % av bordet med backhand) fordi backhand er et kortere slag enn forhand, og det gjør det lettere å komme tilbake i posisjon etter endt slag. Ballvekslingene i klasse 3 er litt lengre, består av mye passivt spill (kutting og blokking som vist på video under), og gjerne spill ut mot siden som gjør det vanskelig for motstander. Looping er en del av repertoaret, men å loope flere ganger på rad med for eksempel forhand er svært sjelden. I likhet med klasse 1 og 2 er det taktiske spillet helt avgjørende, men med et større repertoar og muligheter i forhold til slag.

 

Klasse 4 og 5 har mest funksjonalitet blant de sittende spillerne. Klasse 4 og 5 baserer seg på mye på loop (slag med skru) fra både forehand og backhand. Spillere i klasse 4 og 5 spiller raskt, lengre ballvekslinger, kan nå korte baller nærme nettet, og mange baller i sidene. Måten å vinne poeng mot motstander er allikevel å finne gode vinkler på bordet slik at motstander kommer mer ut av balanse og ikke kan spille et like bra slag. Spill mot midten av bordet er også veldig nyttig fordi motstander da ikke kan spille gode vinkler på neste slag med enten backhand eller forhand."

 

Hvilke treningsmetoder passer for klasse 1, 2 og 3 kontra klasse 4 og 5?

"For klasse 1, 2 og 3 mener jeg det passer bedre å drive mer individuell trening med en trener. Dette på grunn av at treneren kan tilpasse mer angående spillestil og skadesituasjon i forhold til den klassen man tilhører. I klasse 1, 2 og 3 er kutt et veldig aktuelt slag, og i denne klassen er slag med gode vinkler veldig bra å trene på. Det viktigste er allikevel at trenerne også spiller fra en rullestol fordi det er mer likt som de spiller i klasse 1, 2 og 3. Et godt tips for å trene spillere i klasse 1, 2 og 3 er å også ha korte øvelser med fokus på serve, retur og første slag etter serve (forehand loop, backhand loop, kutting, smash fra både forehand og backhand).

 

Spillere i klasse 4 og 5 bør også trene mot andre spillere i rullestol. Klasse 4 og 5 kan også fint trene med stående spillere siden spillemåte i klasse 4 og 5 er relevant i forhold til hvordan stående og funksjonsfriske spillere spiller."

Kunnskap, erfaring, holdning, ferdighet og evne til å:

  • Velge, organisere, lede og utvikle prestasjonsteamet
    • Gjennomføre og følge opp mål-, strategi- og verdiprosesser
    • Skape dynamiske team med konstruktive relasjoner
    • Skape en god utviklingskultur der hver enkelt persons kompetanse bringes inn og benyttes i fellesskapet.
    • Utvikle gode rutiner
    • Definere og avklare ansvar og roller
  • Bruke pedagogiske ferdigheter i sitt lederskap
    • Involvering og medansvar
    • Kommunikasjon
  • Håndtere ulike interessenter
    • Påvirke oppover og nedover for å skape gode rammebetingelser
  • Håndtere dilemmaer og kompleksitet

 

 

Eksempel 1, bruke pedagogiske ferdigheter i sitt lederskap. 

I forbindelse med paratrenerakademiet utfordret vi trenerne til å gå dypere inn på et tema som interesserer dem. Synne Stangeland, trener for paraalpinlandslaget valgte relasjoner i teamet, og utfordret sine utøver til å beskrive de fem viktigste tingene for å skape gode relasjoner i et team. Målet for henne var at gruppen skulle sitte igjen med et klarere bilde av hvordan de burde ha det på laget for å kunne skape et miljø der det er lov å bli best mulig. Synne valgte en metode hvor hun lot utøverne diskutere utvalgte spørsmål, alene som en gruppe. Disse skulle til slutt forme en enkel liste med de fem viktigste tingene for å skape gode relasjoner i et team- sett fra paraalpinlandslagets ståsted. 

Synne valgte å stille følgende spørsmål: 

1: Hva legger dere i et godt landslag?

2: Hva gjør vi for å skape gode relasjoner i laget vårt?

3A: Hvordan skal dere som lag etterleve punktene dere diskuterte i forrige oppgave?

3B: Hva blir konsekvensen av å ikke etterleve punktene dere har diskutert?

 

Resultatet av prosessen ble følgende punkter: 

  • Vi har eierskap til egen og andres utvikling.
  • Vi har en åpen kommunikasjon både mellom utøvere og trenere.
  • Trenere of utøvere jobber mot felles mål.
  • Fullt fokus og full innsats på hver økt.
  • Respekt før hverandre.

 

Casen er et godt eksempel på hvordan man som trener kan bruke pedagogiske ferdigheter i sitt lederskap, gjennom både innvolvering og kommunikasjon. Måten det er gjort på fremmer medansvar, og spørsmålene gir et fokus på konstruktive relasjoner blant trener og utøvere. Slike prosesser kan også være et godt grunnlag for å takle ulike dilemmaer senere, for eksempel når trenere og utøvere ikke lever etter de verdiene man har blitt enige om og det blir nødvendig å ta tak i dette.  

Skal man prøve på en slik prosess selv er det viktig å tenke over hva som er riktig for sin gruppe:

  • Er de i stand til å diskutere selv eller behøver de veiledning og hjelp fra trener for å komme gjennom spørsmålene? 
  • Kommer alles mening til uttrykk eller behøver man å stille oppfølgingsspørsmål for å få frem et mangfold av meninger? 
  • Når i sesongen passer det best for gruppen å sette seg ned med en slik prosess? 
  • Er dette kjent eller ukjent for gruppen å jobbe på denne måten, og hvor mye tid bør man sette av som en konsekvens av dette? 

 

Eksempel 2, strategiprosess i teamet.

Som det fremgår av komeptansepunktet er det også viktig å kunne lede og legge til rette for gode mål- og strategiprosesser. 

Det er utviklet mange verktøy for dette, men vi har snakket med Atle Kvåsvoll på Olympiatoppen Midt-Norge, å han deler deres mye bruke "one page strategy".

 

Bilde av verktøyet som er Utviklet av Olympiatoppen Midt-Norge (Elling Finnanger og Atle Kvålsvoll) 

 

Intervju med Atle Kvålsvoll -  ONE PAGE STRATEGY 

Hva var tanken bak one "page strategy" og hvordan brukes den i dag?
"Tanken var å utarbeide et verktøy som var oversiktlig og brukervennlig. Dette klarte vi gjennom å konkretisere hele strategiplanen på en side. På denne måten blir miljøet utfordret på å bli veldig konkret og få fram «det viktigste av det viktige». Vår erfaring var at strategiplaner ofte var store dokumenter som ikke ble brukt. I dag brukes den i alle OLTMN sine A-prosjekter der vi gjennomfører en strategiprosess ved oppstarten av prosjektet. Den brukes også i teamprosesser samt at utøvere lager sin egen One Page Strategy. Det samme gjør også enkelte trenere."

Hvordan skal man tenke når man fyller ut sidene? (fra begynnelse til ferdig utfylt)
"Ofte gjennomføres en SWOT analyse før start av strategiprosessen. Dette for å kartlegge nå-situasjonen"

The One Page Strategy: et 4-års perspektiv 

  1. Skape diskusjon rundt en visjon og definere denne. Hva skal miljøet strekke seg etter? Hva er drømmen? Visjonen skal ha en enkel og slående formulering som er samlende og motiverende. Vi bruker god tid på denne delen da visjonen er den som staker ut kursen for miljøet samt at vi får opp den visjonære diskusjonen 
    Eksempel: En ledende klubb på jentesiden i Norge og Europa 
  2. Definisjon av virksomhetsideen. Hva skal miljøet drive med? Her bruker vi også god tid og «borrer» da opplevelsen ofte er at mange har vanskeligheter med å bli konkret. Virksomhetsideen er viktig for den videre prosessen, den staker ut kursen i forhold til målsetting og fokusområder. 
    Eksempel: Vi er en håndballklubb som skal bli ledende i norsk håndball, gjennom lokal forankring og god organisering 
  3. Definisjon av overordnet målsetting. 
    Eksempel: Utvikle et A-lag med en tydelig spillestil og sterk treningskultur.
  4. Definisjon av konkrete resultatmål. 
  5. Definere konkrete fokusområder og målsetting for hvert fokusområde. 
  6. Definere konkrete tiltak innenfor hvert fokusområde.
  7. Definere verdiene. 

Hvor ofte bør den evalueres? 
Den bør evalueres i forbindelse med sesongevalueringen og tas fram for en grundig gjennomgang minst 4 ganger i året, det blir en «minievaluering».  

Kunnskap, erfaring, holdning, ferdighet og evne til å:

Utvikle egen trenerfilosofi

Kontinuerlig videreutvikle seg selv og egen kompetanse

  • Ta ansvar for egen utvikling
  • Refleksjon over egen rolle og praksis
  • Aktivt bruke utøverne til egen læring
  • Aktivt jobbe med egne styrker og svakheter


Sikre balanse mellom hverdag og trenergjerning

 

Eksempel 1: Hvordan utvikle sin egen trenerfilosofi? (av Maja Østerås) 

Det er svært viktig å ha en tydelig filosofi som trener, men det kan være vanskelig å få en gjennomtenkt plan ned på papiret. Her kommer et forslag til en start: 

Begynn med å tenke grundig over grunnleggende spørsmål som:  

  • Hvorfor er jeg trener? 
  • Hva forventer jeg av mine utøvere? 
  • Hva forventer jeg av meg selv? 
  • Hva ønsker jeg at utøverne skal få ut av samarbeidet med meg?  
  • Hva tror jeg på når det kommer til utøveres læring og mestring? 
  • Hvilke ambisjoner og mål jobber jeg med? 

Svarene på disse spørsmålene sier noe om dine verdier, tanker og holdninger.  

Disse bør i sin tur konkretiseres til håndfaste "regler" for praksis. Det vil si at hvis du forventer at dine utøvere er ærlige så vil det ha en betydning for din praksis som trener, for eksempel at du aktivt jobber med en tilbakemeldingskultur, åpent etterspør feedback, og tar imot denne på en måte som får utøverne til å ville være ærlig i fremtiden.

En filosofi har liten funksjon hvis man ikke konkretiserer og overfører den til det praktiske trenerarbeidet. 

Som en del 2 i filosofiarbeidet kan du derfor stille deg følgende spørsmål:  

  • Hvis dette er viktig for meg – hva må jeg da gjøre som trener?
  • ... og er jeg villig til å gjøre dette fullt og helt som en del av min trenergjerning? 

En 3 og siste del er tydeliggjøring og valg av fokusområder som man skal jobbe aktivt med. Det vil si at man skriver ned de de viktigste punktene man har kommet frem til at man ønsker å etterleve i sin praksis, og jobber med disse gjennom tydelige mål med tilhørende evalueringer.

 

 

Utdanning

Trenerløypa er et felles rammeverk for særforbundene, slik at de kan utvikle og implementere trenerutdanning på "trener nivå 1, 2, 3 og 4" i sin idrett. For hvert nivå har rammeverket kompetansekrav, og i disse nevnes paraidrett spesifikt på nivå 1 til 3 og implisitt på nivå 4. For mer informasjon om trenerløypa, se her:

Nettsiden til Trenerløypa Se kompetansekrav for hvert nivå i Trenerløypa her (fra side 27) - PDF

 

Samtidig har vi også ulike trenerutviklingstiltak i regi av Olympiatoppen sentralt og regionalt, disse er rettet mot topptreneren. Flere av disse går over lengre tid og inneholder muligheten for personlig veiledning og mentoroppfølging. Les mer om tilbudene ved å følge linken her under. Her finner du informasjon om blant annet Trenerløftet og Topptrenerstudiet. Spesifikt for kunnskap om paraidrett har Olympiatoppen også utviklet paratrenerakademiet, et utviklingsprogram for paratreneren. Utdanningen har per i dag ingen egen nettside. 

Trenerutdanning sentralt og regionalt i Olympiatoppen

 

Internasjonalt finnes ParaCoach.eu, som er et prosjekt som jobber med kompetanseheving og utvikling av paratrenere internasjonalt - på alle nivå. Med prosjektet ønsker man å fremme ansettelse av trenere, samt treneres læring og utvikling. Blant annet jobbes det med å lage et rammeverk med rådgivende prinsipper som kan brukes i utdanning av paratrenere, i tillegg til kurs og websider. Som en del av prosjektet har man sett på nå-situasjonen blant paratrenere i Europa. 

Du kan lese et sammendrag av funnene fra prosjektet her, og se et intervju med prosjektleder Tabo Huntley her under.

 

Internasjonale sider

Internasjonale sider