Kunnskap, erfaring, holdning, ferdighet og evne til å:
Planlegge, gjennomføre, analysere og evaluere trening på kort og lang sikt innebærer å:

• Sette utøverne i sentrum
• Individualisere ut fra utøvernes nivå, ambisjoner og forutsetninger
• Observere, systematisere, analysere, intervenere og gi feedback.
• Involvere, gi medansvar og sørge for at utøvere reflekterer over egen utvikling og prestasjon
• Ha oversikt over hva som kreves for å vinne i
  fremtiden

Planlegge, gjennomføre, analysere og evaluere konkurranser og mesterskap på kort og lang sikt innebærer å: 

• Gjøre spesifikke forberedelser for den enkelte utøver og for teamet, herunder laguttak, logistikk mv.
• Skape gode læringssituasjoner før, under og etter konkurranse/mesterskap
• Foreta taktiske disposisjoner
• Raskt samle inn relevant informasjon og ta gode beslutninger.
• Håndtere uforutsette hendelser
• Håndtere stress
• Håndtere andre interessenter

Forenkle det komplekse og prioritere det viktigste.

Eksempel: Individualisere ut fra utøverens nivå og forutsetninger. 

I forbindelse med paratrenerakademiet utfordret vi trenerne til å gå dypere inn på et tema som interesserer dem. Bordtennistrener Karl Erik Rasmussen valgte å gå dypere inn på individualisering og hvordan man kan tilpasse og tenke trening i de ulike bordtennisklassene. 

Kunnskap, erfaring, holdning, ferdighet og evne til å:

• Velge, organisere, lede og utvikle prestasjonsteamet
  • Gjennomføre og følge opp mål-, strategi- og verdiprosesser
  • Skape dynamiske team med konstruktive relasjoner
  • Skape en god utviklingskultur der hver enkelt persons kompetanse bringes inn og benyttes i fellesskapet.
  • Utvikle gode rutiner
  • Definere og avklare ansvar og roller
• Bruke pedagogiske ferdigheter i sitt lederskap
  • Involvering og medansvar
  • Kommunikasjon
• Håndtere ulike interessenter
  • Påvirke oppover og nedover for å skape gode rammebetingelser
• Håndtere dilemmaer og kompleksitet

Eksempel 1, bruke pedagogiske ferdigheter i sitt lederskap. 

I forbindelse med paratrenerakademiet utfordret vi trenerne til å gå dypere inn på et tema som interesserer dem. Synne Stangeland, trener for paraalpinlandslaget valgte relasjoner i teamet, og utfordret sine utøver til å beskrive de fem viktigste tingene for å skape gode relasjoner i et team. Målet for henne var at gruppen skulle sitte igjen med et klarere bilde av hvordan de burde ha det på laget for å kunne skape et miljø der det er lov å bli best mulig. Synne valgte en metode hvor hun lot utøverne diskutere utvalgte spørsmål, alene som en gruppe. Disse skulle til slutt forme en enkel liste med de fem viktigste tingene for å skape gode relasjoner i et team- sett fra paraalpinlandslagets ståsted. 

Synne valgte å stille følgende spørsmål: 

1: Hva legger dere i et godt landslag?

2: Hva gjør vi for å skape gode relasjoner i laget vårt?

3A: Hvordan skal dere som lag etterleve punktene dere diskuterte i forrige oppgave?

3B: Hva blir konsekvensen av å ikke etterleve punktene dere har diskutert?

Resultatet av prosessen ble følgende punkter: 

• Vi har eierskap til egen og andres utvikling.
• Vi har en åpen kommunikasjon både mellom utøvere og trenere.
• Trenere of utøvere jobber mot felles mål.
• Fullt fokus og full innsats på hver økt.
• Respekt før hverandre.

Casen er et godt eksempel på hvordan man som trener kan bruke pedagogiske ferdigheter i sitt lederskap, gjennom både innvolvering og kommunikasjon. Måten det er gjort på fremmer medansvar, og spørsmålene gir et fokus på konstruktive relasjoner blant trener og utøvere. Slike prosesser kan også være et godt grunnlag for å takle ulike dilemmaer senere, for eksempel når trenere og utøvere ikke lever etter de verdiene man har blitt enige om og det blir nødvendig å ta tak i dette.  

Skal man prøve på en slik prosess selv er det viktig å tenke over hva som er riktig for sin gruppe:

• Er de i stand til å diskutere selv eller behøver de veiledning og hjelp fra trener for å komme gjennom spørsmålene? 
• Kommer alles mening til uttrykk eller behøver man å stille oppfølgingsspørsmål for å få frem et mangfold av meninger? 
• Når i sesongen passer det best for gruppen å sette seg ned med en slik prosess? 
• Er dette kjent eller ukjent for gruppen å jobbe på denne måten, og hvor mye tid bør man sette av som en konsekvens av dette? 

Eksempel 2, strategiprosess i teamet.

Som det fremgår av komeptansepunktet er det også viktig å kunne lede og legge til rette for gode mål- og strategiprosesser. 

Det er utviklet mange verktøy for dette, men vi har snakket med Atle Kvåsvoll på Olympiatoppen Midt-Norge, å han deler deres mye bruke "one page strategy".

Bilde av verktøyet som er Utviklet av Olympiatoppen Midt-Norge (Elling Finnanger og Atle Kvålsvoll) 

Intervju med Atle Kvålsvoll -  ONE PAGE STRATEGY 

Hva var tanken bak one "page strategy" og hvordan brukes den i dag?
"Tanken var å utarbeide et verktøy som var oversiktlig og brukervennlig. Dette klarte vi gjennom å konkretisere hele strategiplanen på en side. På denne måten blir miljøet utfordret på å bli veldig konkret og få fram «det viktigste av det viktige». Vår erfaring var at strategiplaner ofte var store dokumenter som ikke ble brukt. I dag brukes den i alle OLTMN sine A-prosjekter der vi gjennomfører en strategiprosess ved oppstarten av prosjektet. Den brukes også i teamprosesser samt at utøvere lager sin egen One Page Strategy. Det samme gjør også enkelte trenere."

Hvordan skal man tenke når man fyller ut sidene? (fra begynnelse til ferdig utfylt)
"Ofte gjennomføres en SWOT analyse før start av strategiprosessen. Dette for å kartlegge nå-situasjonen"

The One Page Strategy: et 4-års perspektiv 

1. Skape diskusjon rundt en visjon og definere denne. Hva skal miljøet strekke seg etter? Hva er drømmen? Visjonen skal ha en enkel og slående formulering som er samlende og motiverende. Vi bruker god tid på denne delen da visjonen er den som staker ut kursen for miljøet samt at vi får opp den visjonære diskusjonen 
   Eksempel: En ledende klubb på jentesiden i Norge og Europa 
2. Definisjon av virksomhetsideen. Hva skal miljøet drive med? Her bruker vi også god tid og «borrer» da opplevelsen ofte er at mange har vanskeligheter med å bli konkret. Virksomhetsideen er viktig for den videre prosessen, den staker ut kursen i forhold til målsetting og fokusområder. 
   Eksempel: Vi er en håndballklubb som skal bli ledende i norsk håndball, gjennom lokal forankring og god organisering 
3. Definisjon av overordnet målsetting. 
   Eksempel: Utvikle et A-lag med en tydelig spillestil og sterk treningskultur.
4. Definisjon av konkrete resultatmål. 
5. Definere konkrete fokusområder og målsetting for hvert fokusområde. 
6. Definere konkrete tiltak innenfor hvert fokusområde.
7. Definere verdiene. 

Hvor ofte bør den evalueres? 
Den bør evalueres i forbindelse med sesongevalueringen og tas fram for en grundig gjennomgang minst 4 ganger i året, det blir en «minievaluering».  

Kunnskap, erfaring, holdning, ferdighet og evne til å:

Utvikle egen trenerfilosofi

Kontinuerlig videreutvikle seg selv og egen kompetanse

• Ta ansvar for egen utvikling
• Refleksjon over egen rolle og praksis
• Aktivt bruke utøverne til egen læring
• Aktivt jobbe med egne styrker og svakheter

Sikre balanse mellom hverdag og trenergjerning

Eksempel 1: Hvordan utvikle sin egen trenerfilosofi? (av Maja Østerås) 

Det er svært viktig å ha en tydelig filosofi som trener, men det kan være vanskelig å få en gjennomtenkt plan ned på papiret. Her kommer et forslag til en start: 

Begynn med å tenke grundig over grunnleggende spørsmål som:  

• Hvorfor er jeg trener? 
• Hva forventer jeg av mine utøvere? 
• Hva forventer jeg av meg selv? 
• Hva ønsker jeg at utøverne skal få ut av samarbeidet med meg?  
• Hva tror jeg på når det kommer til utøveres læring og mestring? 
• Hvilke ambisjoner og mål jobber jeg med? 

Svarene på disse spørsmålene sier noe om dine verdier, tanker og holdninger.  

Disse bør i sin tur konkretiseres til håndfaste "regler" for praksis. Det vil si at hvis du forventer at dine utøvere er ærlige så vil det ha en betydning for din praksis som trener, for eksempel at du aktivt jobber med en tilbakemeldingskultur, åpent etterspør feedback, og tar imot denne på en måte som får utøverne til å ville være ærlig i fremtiden.

En filosofi har liten funksjon hvis man ikke konkretiserer og overfører den til det praktiske trenerarbeidet. 

Som en del 2 i filosofiarbeidet kan du derfor stille deg følgende spørsmål:  

• Hvis dette er viktig for meg – hva må jeg da gjøre som trener?
• ... og er jeg villig til å gjøre dette fullt og helt som en del av min trenergjerning? 

En 3 og siste del er tydeliggjøring og valg av fokusområder som man skal jobbe aktivt med. Det vil si at man skriver ned de de viktigste punktene man har kommet frem til at man ønsker å etterleve i sin praksis, og jobber med disse gjennom tydelige mål med tilhørende evalueringer.