Arbeidskravsanalysens

En arbeidskravsanalyse starter med enkel analyse av de viktigste egenskapene som bidrar til måloppnåelse i den spesifikke idretten. Enkelte egenskaper kan konkretiseres presist i antall sekund eller centimeter, mens andre egenskaper er vanskeligere å beskrive objektivt. Disse egenskapene kan for eksempel rangeres i prosent, der 100% indikerer at ingen andre egenskaper er viktigere. Er tallet for eksempel 90% er dette en svært viktig egenskap som må ha et betydelig fokus i treningsarbeidet, mens 50% indikerer at denne egenskapen er mindre viktig og først bidrar om nivået på egenskapene med høyere prioritering er tilstrekkelig høyt.

Prestasjonen i ulike paraidretter er avhengig av ulike ferdigheter, som til sammen avgjør hvor godt en utøver kan prestere, og i motsetning til hos funksjonsfriske utøvere vil også klassifiseringen eller korrigeringsfaktorer påvirke prestasjonen. Figuren under illustrerer hvordan dette kan henge sammen i et komplekst samspill.

Når arbeidskravene er kartlagt bør en spørre seg hvor utøveren står i dag i forhold til å oppnå dette? Hvilke faktorer må utvikles videre for å lykkes og hvilke faktorer må kun vedlikeholdes? Deretter må det lages en treningsplan som har som mål å utvikle disse faktorene. Oppsummert vil de følgende trinnene føre deg fra målsetning til bevisst og målrettet gjennomføring av treningsarbeidet

1. Det kreves en grundig analyse av de faktorene som må optimaliseres for å skape en god prestasjon;
   • Fysiske, tekniske, taktiske og mentale arbeidskrav for å nå en gitt prestasjon må analyseres
   • Kravene til optimal restitusjon (søvn, hvile og ernæring)
   • Rammebetingelser for å gjennomføre optimal trening (treningsforhold, studier/jobb, økonomi utstyr etc).
2. En kapasitetsprofil, som viser hvordan utøveren ligger an i forhold til arbeidskravene på de ulike parameterne, må utarbeides.
3. En god forståelse for de konkrete strategier/metoder som kan forbedre utøverens profil i forhold til arbeidskravene må etableres.
4. Treningsprosessen må kvalitetssikres gjennom tett og god oppfølging, bruk av treningsdagbok og tester. Dette sikrer positive mestringserfaringer og trygghet i forhold til strategien.
5. Det kreves en bevisst og målrettet gjennomføring av tiltakene og kontinuerlige justeringer av strategiene i forhold til utviklingen av treningsprosessen.

Arbeidskravenes påvirkning på treningsprosessen

Kvaliteten på gjennomføringen av den daglige treningen er den enkeltfaktoren som har størst betydning for utvikling av prestasjonsevnen. Hovedhensikten med å planlegge trening er derfor å legge til rette for at gjennomføringen av treningen blir best mulig. En systematisk planlagt trening er også et viktig virkemiddel for å forebygge sykdom, overbelastning og feiltrening. Uten systematisk, individuell og helhetlig planlagt trening på kort og lang sikt er det umulig å nå et internasjonalt nivå.

Treningsplaner utarbeides med utgangspunkt i utøverens målsetting, en analyse av arbeidskravene og utøverens kapasitet, rammebetingelser, periodiseringsmodeller og andre grunnleggende prinsipper for trening.

Figuren under viser de tre hovedtrinnene i treningsprosessen og rammebetingelser som påvirker den.

Trenerens ansvar

I likhet med utøverne må treneren være i kontinuerlig utvikling og på leting etter muligheter til forbedring. Også for treneren kan det defineres konkrete arbeidskrav, som han eller hun må forholde seg til. Et viktig element i dette er at treneren har et overordnet ansvar for å kvalitetssikre gjennomføringen og støtte utøverne under trening og konkurranse. Har man et ønske om å maksimere potensialet og prestere på et høyt nivå, må en trene mye på de riktige aktivitetene med god kvalitet. Dette innebærer at så mange treninger som mulig er rettet mot arbeidskravene i idretten.

Det er altså trenerens hovedansvar å sikre at treningene blir målrettede og effektive. Derfor må treneren ha tenkt nøye gjennom hvilke ferdigheter hver enkelt økt skal videreutvikle og/eller vedlikeholde. Dette forutsetter god forståelse for de arbeidskravene som ligger bak en god prestasjon. Disse må være tydelig definert i forhold til ambisjonsnivå og utviklingstrinn. Det blir gjerne sagt at trenere som kjenner kravene, og som har en rød tråd i arbeidet med å utvikle utøverne, har en tydelig treningsfilosofi. Slike trenere vil også ha lettere for å fremstå som tydelige.

Miljøets rolle

Treningsmiljøet skal kjennetegnes ved at det trenes målrettet mot arbeidskravene. Kravene må ikke senkes for å ”holde på” utøverne, men legges opp på en slik måte at hver enkelt utøver kan ta det neste steget i trappen og stadig nærme seg det ønskede nivået. Samtidig er det viktig å skape et miljø hvor glede, trivsel og fellesskap er med på å få flere utøvere gjennom perioder hvor den naturlige fremgangen de opplevde i de første årene stopper opp. 

For å skape en god utviklingsarena må miljøets formelle og uformelle ledere aktivt utvikle en sterk læringskultur preget av tillit, respekt, åpenhet og lojalitet. Sterke treningskulturer må ha spesielt fokus på å utvikle et utviklingsorientert miljø, som betyr at det er høy kunnskap om hva som skal til for å lykkes og sterkt fokus på kontinuerlig utvikling av disse kapasitetene. Suksessrike miljøer har et høyt kunnskapsnivå om hva som er arbeidskravene og hvordan det skal trenes for å oppnå framgang, mestring og glede. En kunnskapsrik kultur søker hele tiden utvikling og utdanner hele miljøet rundt dette både på formelle og uformelle møteplasser mellom lagkamerater, trenere, lagledere og foreldre. Det er viktig å skape gode arenaer for at denne kompetanseutviklingen skal foregå innad i laget.