Idrettens utviklingstrapp skal hjelpe utøverne på veien mot disse målene, og beskrive hvordan hver enkelt kan realisere sitt potensiale. Utviklingstrappa beskriver et hensiktsmessig, langsiktig utviklingsforløp fra første treningsår til toppidrettsnivå. Den skal sikre at utøvere får utfordringer og kunnskap som trinn for trinn fører til utvikling mot toppidrettslig prestasjonsnivå. Målet med å lage en utviklingstrapp er derfor å gi en guide til Parautøvere som ønsker å ta ut sitt idrettslige potensial.
Utviklingstrappa skal beskrive hvordan utviklingen av de ferdighetene som kreves i idretten utvikles, og hvordan du som trener kan legge til rette for at utøverne på sikt kan nå de krav som stilles. Det er viktig at treningen blir best mulig tilpasset utviklingstrinnet utøveren er på. Treningsalder, type skade og biologisk alder er i mange tilfeller viktigere enn alder i år, og hos Parautøvere må en ta spesielt hensyn til hvordan skader kan forebygges og rammebetingelsene tilrettelegges.
Utviklingstrappa skal altså legge til rette for en systematisk utvikling av alle faktorer som er viktig for å prestere i idretten:
- Fysiske krav i idretten
- Tekniske krav i idretten
- Mentale krav i idretten
- Klassifiseringsregler
- Utstyr i idretten
Alle anbefalinger knyttet til treningsprosessen, den helhetlige tilretteleggingen og helsefremmende arbeid må knyttes til dette, og det er naturlig at utviklingstrappa har konkrete anbefalinger innen følgende områder:
- Mengde, innhold og kvalitet i fysisk- og teknisk treningsarbeid
- Konkurranser
- Prosesser for god planlegging, gjennomføring, kvalitetssikring og evaluering av trening og konkurranser
- Trenerrollen og helhetlig oppfølging av utøvere
- Helse og ernæring
Vanligvis bør variasjonen i treningsinnholdet være størst tidlig i utviklingstrappa, før treningen gradvis spisses mer og mer mot de viktigste ferdighetene som avgjør prestasjonen. Samtidig er det viktig å huske at Parautøvere kommer inn i idretten med ulike utgangspunkt og vil bruke ulik tid på fasene.
Her er et eksempel på hvordan en kan definere hovedfokus i treningsinnhold og organisering i ulike faser i utviklingsløpet.
Aktiv start:
- Det første møtet med organisert idrett
- Læring av grunnleggende bevegelser og koordinative egenskaper i idretten
- Fokus på læring gjennom lek
Fundament:
- Mye og variert trening og fysisk aktivitet
- Videreutvikling av grunnleggende bevegelser og koordinative egenskaper i idretten
- Fokus på situasjonsstyrt og oppgavestyrt aktivitet
Lær å trene:
- Gradvis økning i idrettsspesifikk trening
- Utvikling av tekniske ferdigheter i idretten
- Hovedsakelig fokus på situasjonsstyrt og oppgavestyrt aktivitet
Tren for å trene:
- Hovedvekt på idrettsspesifikk trening
- Videreutvikling av tekniske ferdigheter i idretten
- Individuell treningsplanlegging og helhetlig oppfølging
Tren for å konkurrere:
- Gradvis mer spesialisert trening
- Optimalisering av tekniske ferdigheter
- Helhetlig utvikling av toppidrettsutøveren
Tren for å vinne:
- Optimalisering av alle faktorer som kreves for å nå et høyt sportslig nivå
- Mål om å prestere i PL, VM og verdenscup
Parallelt med utviklingstrappas økning i treningsinnhold og mengde må det legges en plan der andre aktiviteter tilpasses slik at det blir en fornuftig totalbelastning.
Figuren nedenfor viser to eksempler på ulike utviklingstrapper når det gjelder treningsmengde for en utholdenhetsutøver. Eksemplet i rødt viser en utøver som bruker 9 år på å øke treningsmengden fra 400 timer som 16-åring til 800 timer som 25-åring, mens eksemplet i blått viser en utøver som starter junioralderen med over 600 timer og passerer 800 timer som siste års junior. Det sikreste er å følge den første trappa, med relativt lav treningsmengde i junioralderen. Men man må også være klar over at enkelte Parautøvere starter i voksen alder og har et annet utgangspunkt enn barn og ungdom som kommer inn i idretten tidlig.
På samme måte må en lage en utviklingsplan for andre viktige ferdigheter, med utgangspunkt i arbeidskravsanalysen som er gjennomført for hver enkelt idrett, og utøverens utviklingstrapp må bygge på utøverens kapasitet/ferdighet i forhold til disse kravene.
Eksempler på gode utviklingstrapper for særidretter er laget på ulike måter:
- Sykkelforbundet har laget en egen parautviklingstrapp, den finner du her.
- Svømmeforbundet har en utviklingstrapp der tilpasninger til parautøvere er integrert, den finner du her.
De som vil bli topputøvere i Paraidrett, bør ta utgangspunkt i utviklingstrappen til særidretten, og tilpasse den til sitt eget utgangspunkt. Her må det gjennomføres en grundig analyse av arbeidskravene i idretten og klassen en konkurrerer i, hvilke kapasiteter utøveren har og muligheter og begrensinger skaden gir for utviklingsprosessen. Les mer om arbeidskravssanalyse og indviduelle utviklingstrapper her: