Kompetanse

Topptreneren defineres som en person som leder og legger til rette for utøveres og lags helhetlige utvikling med mål om å nå resultater på internasjonalt toppnivå på kort og lang sikt.

Topptreneren jobber også med paraidrett, derfor velger vi å fremheve Olympiatoppens modell for utvikling av trenere i norsk toppidrett når vi snakker om viktig kompetanse for paratreneren i toppirdrett. På denne siden vil vi komme inn på hvert overordnet kompetansepunkt, og gi praktiske eksempler og forslag til hvordan man kan jobbe for å svare opp punktene.

Til høyre er link til Olympiatoppens modell for utviling av trenere i norsk toppidrett.

Modellen tar for seg tre hovedområder.

På hvert hovedområde har vi lagt ved eksempler fra paratrenere eller fagpersoner, som viser kompetansen gjort om til praksis.

IDRETTSFAGLIG KOMPETANSE:
Kunnskap, erfaring, holdning, ferdighet og evne til å:

Planlegge, gjennomføre, analysere og evaluere trening på kort og lang sikt

Sette utøverne i sentrum
Individualisere ut fra utøvernes nivå, ambisjoner og forutsetninger
Observere, systematisere, analysere, intervenere og gi feedback.
Involvere, gi medansvar og sørge for at utøvere reflekterer over egen utvikling og prestasjon
Ha oversikt over hva som kreves for å vinne i
fremtiden

Planlegge, gjennomføre, analysere og evaluere konkurranser og mesterskap på kort og lang sikt

Spesifikke forberedelser for den enkelte utøver og for teamet, herunder laguttak, logistikk mv.
Skape gode læringssituasjoner før, under og etter konkurranse/mesterskap
Taktiske disposisjoner
Raskt samle inn relevant informasjon og ta gode beslutninger.
Håndtere uforutsette hendelser
Håndtere stress
Håndtere andre interessenter

Forenkle det komplekse og prioritere det viktigste

Eksempel 1, individualisere ut fra utøverens nivå og forutsetninger.

I forbindelse med paratrenerakademiet utfordret vi trenerne til å gå dypere inn på et tema som interesserer dem. Bordtennistrener Karl Erik Rasmussen valgte å gå dypere inn på individualisering og hvordan man kan tilpasse og tenke trening i de ulike bordtennisklassene.

I internasjonale paraturneringer finnes det fem klasser for spillere i rullestol, fem klasser for stående spillere og en klasse for intellektuell funksjonsnedsettelse. Karl Erik har fokusert på klassene for sittende spillere.

For å gå i dybden på forskjellene i trening fra klasse til klasse intervjuet Karl Erik Zsolt Berecki, paratrener i Trondheim Bordtennisklubb. Berecki har fulgt paraidretten tett i mange år og har selv spilt internasjonalt i stående klasse 10, med flere gode internasjonale resultater.

Hvordan vil du beskrive de ulike klassene i rullestol bordtennis?

Klasse 1 og 2 har minst funksjonalitet blant sittende spillere. Flere av spillerne i disse klassene bruker for eksempel støtte for å holde racketen bedre eller ved å ta i bruk hjelpemidler (sportstape eller hanske). Store bevegelser og slag som looping er ikke en del av repertoaret. I forhold til bevegelse sidelengs og i dybden er det lite aktuelt. Spillerne i klasse 1 og 2 baserer seg heller mer på kutting (som vist på video under), plasseringer ut mot siden, og lobbing nærme nettet slik at motstanderen ikke kan nå ballen. Spillet over nettet i klasse 1 og 2 spilles ikke fort, og antall slag i ballveksling blir ikke så mange. Spillerne i klasse 1 og 2 er utrolig flinke til å plassere ballen overalt på bordet. Kort oppsummert kan man si at spillerne i klasse 1 og 2 er veldig flinke på å bruke sine taktiske egenskaper i kampsituasjoner.

Klasse 3 har større funksjonalitet enn klasse 1 og 2. Spillerne i klasse 3 kan holde racketen selv uten hjelpemidler. Spillerne i klasse 3 har mer bevegelse sidelengs og i dybde. I tillegg kan flere spillere i klasse 3 bevege litt på rullestolen under spill (som oftest til en av sidene på bordet). Min erfaring er at spillerne i klasse 3 er bedre på backhand (spiller 60 % av bordet med backhand) fordi backhand er et kortere slag enn forhand, og det gjør det lettere å komme tilbake i posisjon etter endt slag. Ballvekslingene i klasse 3 er litt lengre, består av mye passivt spill (kutting og blokking som vist på video under), og gjerne spill ut mot siden som gjør det vanskelig for motstander. Looping er en del av repertoaret, men å loope flere ganger på rad med for eksempel forhand er svært sjelden. I likhet med klasse 1 og 2 er det taktiske spillet helt avgjørende, men med et større repertoar og muligheter i forhold til slag.

Klasse 4 og 5 har mest funksjonalitet blant de sittende spillerne. Klasse 4 og 5 baserer seg på mye på loop (slag med skru) fra både forehand og backhand. Spillere i klasse 4 og 5 spiller raskt, lengre ballvekslinger, kan nå korte baller nærme nettet, og mange baller i sidene. Måten å vinne poeng mot motstander er allikevel å finne gode vinkler på bordet slik at motstander kommer mer ut av balanse og ikke kan spille et like bra slag. Spill mot midten av bordet er også veldig nyttig fordi motstander da ikke kan spille gode vinkler på neste slag med enten backhand eller forhand.

Hvilke treningsmetoder passer for klasse 1, 2 og 3 kontra klasse 4 og 5?

For klasse 1, 2 og 3 mener jeg det passer bedre å drive mer individuell trening med en trener. Dette på grunn av at treneren kan tilpasse mer angående spillestil og skadesituasjon i forhold til den klassen man tilhører. I klasse 1, 2 og 3 er kutt et veldig aktuelt slag, og i denne klassen er slag med gode vinkler veldig bra å trene på. Det viktigste er allikevel at trenerne også spiller fra en rullestol fordi det er mer likt som de spiller i klasse 1, 2 og 3. Et godt tips for å trene spillere i klasse 1, 2 og 3 er å også ha korte øvelser med fokus på serve, retur og første slag etter serve (forehand loop, backhand loop, kutting, smash fra både forehand og backhand).

Spillere i klasse 4 og 5 bør også trene mot andre spillere i rullestol. Klasse 4 og 5 kan også fint trene med stående spillere siden spillemåte i klasse 4 og 5 er relevant i forhold til hvordan stående og funksjonsfriske spillere spiller.

Eksempel 2, utøverrefleksjon.

I forbindelse med paratrenerakademiet har Morten Kleivdal laget en video med sin utøver Kristian Moen. Vi syns denne vidoen illustrer en treners evne til å involvere, gi medansvar og sørge for at utøver reflekterer over egen utvikling og prestasjon.

LEDELSES- OG RELASJONSKOMPETANSE

Kunnskap, erfaring, holdning, ferdighet og evne til å:

Velge, organisere, lede og utvikle prestasjonsteamet
- Gjennomføre og følge opp mål-, strategi- og verdiprosesser
- Skape dynamiske team med konstruktive relasjoner
- Skape en god utviklingskultur der hver enkelt persons kompetanse bringes inn og benyttes i fellesskapet.
- Utvikle gode rutiner
- Definere og avklare ansvar og roller
Bruke pedagogiske ferdigheter i sitt lederskap
- Involvering og medansvar
- Kommunikasjon
Håndtere ulike interessenter
- Påvirke oppover og nedover for å skape gode rammebetingelser
Håndtere dilemmaer og kompleksitet

Eksempel 1, bruke pedagogiske ferdigheter i sitt lederskap.

I forbindelse med paratrenerakademiet utfordret vi trenerne til å gå dypere inn på et tema som interesserer dem. Synne Stangeland, trener for paraalpinlandslaget valgte relasjoner i teamet, og utfordret sine utøver til å beskrive de fem viktigste tingene for å skape gode relasjoner i et team. Målet for henne var at gruppen skulle sitte igjen med et klarere bilde av hvordan de burde ha det på laget for å kunne skape et miljø der det er lov å bli best mulig. Synne valgte en metode hvor hun lot utøverne diskutere utvalgte spørsmål, alene som en gruppe. Disse skulle til slutt forme en enkel liste med de fem viktigste tingene for å skape gode relasjoner i et team- sett fra paraalpinlandslagets ståsted.

Synne valgte å stille følgende spørsmål:

Spørsmål 1: Hva legger dere i et godt landslag?

Spørsmål 2: Hva gjør vi for å skape gode relasjoner i laget vårt?

Spørsmål 3A: Hvordan skal dere som lag etterleve punktene dere diskuterte i forrige oppgave?

Spørsmål 3B: Hva blir konsekvensen av å ikke etterleve punktene dere har diskutert?

Resultatet av prosessen ble følgende punkter:

Casen er et godt eksempel på hvordan man som trener kan bruke pedagogiske ferdigheter i sitt lederskap, gjennom både innvolvering og kommunikasjon. Måten det er gjort på fremmer medansvar, og spørsmålene gir et fokus på konstruktive relasjoner blant trener og utøvere. Slike prosesser kan også være et godt grunnlag for å takle ulike dilemmaer senere, for eksempel når trenere og utøvere ikke lever etter de verdiene man har blitt enige om og det blir nødvendig å ta tak i dette.

Skal man prøve på en slik prosess selv er det viktig å tenke over hva som er riktig for sin gruppe:

Er de i stand til å diskutere selv eller behøver de veiledning og hjelp fra trener for å komme gjennom spørsmålene?
Kommer alles mening til uttrykk eller behøver man å stille oppfølgingsspørsmål for å få frem et mangfold av meninger?
Når i sessongen passer det best for gruppen å sette seg ned med en slik prosess?
Er dette kjent eller ukjent for gruppen å jobbe på denne måten, og hvor mye tid bør man sette av som en konsekvens av dette?

Eksempel 2, strategiprosess i teamet.

Som det fremgår av komeptansepunktet er det oggså viktig å kunne lede og legge til rette for gode mål- og strategiprosesser.

Det er utviklet mange verktøy for dette, men vi har snakket med olympiatoppen Midt-Norge og fått Atle Kvåsvoll til å dele deres mye bruke one page strategy. Vi har lagt ved svar på noen av spørsmålene våre til verktøyet og en PDF som kan brukes til egen prosess.

Bilde av verktøyet:

Intervju med Atle Kvålsvoll - ONE PAGE STRATEGY
Utviklet av Olympiatoppen Midt-Norge (Elling Finnanger og Atle Kvålsvoll)

Hva var tanken bak one page strategy og hvordan brukes den i dag?
Tanken var å utarbeide et verktøy som var oversiktlig og brukervennlig. Dette klarte vi gjennom å konkretisere hele strategiplanen på en side. På denne måten blir miljøet utfordret på å bli veldig konkret og få fram «det viktigste av det viktige». Vår erfaring var at strategiplaner ofte var store dokumenter som ikke ble brukt.
I dag brukes den i alle OLTMN sine A-prosjekter der vi gjennomfører en strategiprosess ved oppstarten av prosjektet. Den brukes også i teamprosesser samt at utøvere lager sin egen One Page Strategy. Det samme gjør også enkelte trenere.

Hvordan skal man tenke når man fyller ut sidene? (fra begynnelse til ferdig utfylt)
Ofte gjennomføres en SWOT analyse før start av strategiprosessen. Dette for å kartlegge nå-situasjonen

One Page Strategy har 4-års perspektiv

Første steg er å skape diskusjon rundt en visjon og definere denne. Hva skal miljøet strekke seg etter? Hva er drømmen? Visjonen skal ha en enkel og slående formulering som er samlende og motiverende. Vi bruker god tid på denne delen da visjonen er den som staker ut kursen for miljøet samt at vi får opp den visjonære diskusjonen
Eksempel: En ledende klubb på jentesiden i Norge og Europa
Andre steg er definisjon av virksomhetsideen; hva skal miljøet drive med? Her bruker vi også god tid og «borrer» da opplevelsen ofte er at mange har vanskeligheter med å bli konkret. Virksomhetsideen er viktig for den videre prosessen, den staker ut kursen i forhold til målsetting og fokusområder.
Eksempel: Vi er en håndballklubb som skal bli ledende i norsk håndball, gjennom lokal forankring og god organisering
Tredje steg er definisjon av overordnet målsetting
Eksempel: Utvikle et A-lag med en tydelig spillestil og sterk treningskultur.
Fjerde steg er definisjon av konkrete resultatmål
Femte steg er å definere konkrete fokusområder og målsetting for hvert fokusområde
Sjette steg er å definere konkrete tiltak innenfor hvert fokusområde
Syvende steg er å definere verdiene

Hvor ofte bør den evalueres?
Den bør evalueres i forbindelse med sesongevalueringen og tas fram for en grundig gjennomgang minst 4 ganger i året, det blir en «minievaluering».

KOMPETANSE TIL Å LEDE SEG SELV
Kunnskap, erfaring, holdning, ferdighet og evne til å:

Utvikle egen trenerfilosofi

Kontinuerlig videreutvikle seg selv og egen kompetanse

Ta ansvar for egen utvikling
Refleksjon over egen rolle og praksis
Aktivt bruke utøverne til egen læring
Aktivt jobbe med egne styrker og svakheter

Sikre balanse mellom hverdag og trenergjerning

Eksempel 1: Hvordan utvikle sin egen trenerfilosofi?
- Eksempel av Maja Østerås

Det er svært viktig å ha en tydelig filosofi som trener, men det kan være vanskelig å få en gjennomtenkt plan ned på papiret. Her kommer et forslag til en start:

Begynn med tenke grundig over grunnleggende spørsmål som:

Hvorfor er jeg trener?
Hva forventer jeg av mine utøvere?
Hva forventer jeg av meg selv?
Hva ønsker jeg at utøverne skal få ut av samarbeidet med meg?
Hva tror jeg på når det kommer til utøveres læring og mestring?
Hvilke ambisjoner og mål jobber jeg med?

Svarene på disse spørsmålene sier noe om dine verdier, tanker og holdninger.

Disse bør i sin tur konkretiseres til håndfaste "regler" for praksis. Det vil si at hvis du forventer at dine utøvere er ærlige så vil det ha en betydning for din praksis som trener, for eksempel at du aktivt jobber med en tilbakemeldingskultur, åpent etterspør feedback, og tar imot denne på en måte som får utøverne til å ville være ærlig i fremtiden. En filosofi har liten funksjon hvis man ikke konkretiserer og overfører den til det praktiske trenerarbeidet. Som en del 2 i filosofiarbeidet kan du derfor stille deg følgende spørsmål:

Hvis dette er viktig for meg – hva må jeg da gjøre som trener?
... og er jeg villig til å gjøre dette fullt og helt som en del av min trenergjerning?

En 3 og siste del er tydeliggjøring og valg av fokusområder som man skal jobbe aktivt med. Det vil si at man skriver ned de de viktigste punktene man har kommet frem til at man ønsker å etterleve i sin praksis, og jobber med disse gjennom tydelige mål med tilhørende evalueringer.