Hjernenkraft

Hjernekraft - mentale prosesser og mental trening (av Frode Moen og Tore Stiles) handler i hovedsak om eksekutive hjernefunksjoner. Det vil si utøverens evne til å styre og regulere kognisjon og emosjon på en hensiktsmessig måte, både for prestasjonen og for å ha det bra. I hovedsak kan man dele eksekutive funksjoner i tre deler; oppmerksomhet, hukommelse og emosjonsregulering.

Oppmerksomheten kan være rettet utover eller innover, og handler om fokusering, skifting, inhibisjon og perseptuell antesipering. Det vil si at utøveren kan fokusere på et spesifikt stimuli i det indre eller ytre miljøet (f.eks. Tidligere lærte mønster eller en motspiller i spillet), og holde oppmerksomheten på dette til fordel for andre stimuli. Vedkommende greier altså å selektere ut den viktigste informasjon og holde denne i det man kaller arbeidsminnet. Når det skjer endringer i stimuli, for eksempel at motspilleren mister ballen og det oppstår en ny situasjon, kreves det et kjapt skifte i oppmerksomhet, og utøveren må selektere, fokusere og oppdatere arbeidsminnet på et nytt stimuli. Videre kan det være at det skjer endringer i konkurranseutførelsen hvor utøveren må overkjøre automatiske responser på stimuli, som egentlig er gode, men som er tapende for situasjonen, f.eks. at en må disponere kreftene i et løp, og dermed ikke presser seg maksimalt fra start. Grunnlaget for slike valg er gjerne perseptuell antesipering; en forventning basert på tidligere erfaringer om at det er smart å holde litt igjen fordi det øker sjansene for å ikke stivne, og dermed holde ut lengre. Dermed blir langtidsminnet også sentralt i denne sammenhengen, særlig spatialt og episodisk – som refererer til hukommelsesdelen av de eksekutive funksjonene. Episodiske minner kommer fra hendelser og opplevelser, og man bruker dem gjerne hvis man skal møte lignende situasjoner igjen, feks. gjennom visualisering. Det spatialie minnet referer mer til utøverens evne til å skape forestillinger om romlig forhold, f.eks. evne til å orientere seg på en badmintonbane samtidig som man har oppmerksomheten på det som skjer i spillet. Har du gode spatiale minner blir det enklere å forestille seg avstander og være på riktig sted til riktig tid.
En av de tingene som kan forstyrre oss mest i disse eksekutive prosessene er følelsene våre, og er de sterke nok tar de over styringen fullstendig – emosjonsregulering er derfor helt sentralt. Emosjonsregulering defineres som evnen en utøver har til å «regulere intensitet, latens, frekvens og varighet av emosjonell aktivering i en situasjon». Det finnes flere strategier utøvere kan bruke for å regulere seg – se korte beskrivelser under.

    • Kognitiv refortolkning: Kognitiv refortolkning handler om å undersøke om det finnes andre måter å tenke på som er mer hensiktsmessige.
    • Bekymringskontroll: Bekymringer er ofte knyttet til fremtiden og forhold vi ikke kan være sikre på. Bekymringskontroll handler om bevissthet rundt triggere som utløser bekymring, for så å trene på å ikke la seg friste til å analysere tanken, følelsen eller symptomet videre. En måte å gjøre dette på er å finne alternative fokus som man kan erstatte bekymringene med, f.eks. et klart og tydelig bilde på hva man ønsker å være i kontakt med under utførelse.
    • Spenningsregulering: spenningsregulering handler om å regulere spenningsnivå opp og ned avhengig av situasjon – her er det viktig å finne sine personlige triggere og bruke disse.
    • Grublekontroll: Grubling er knyttet til analyse av fortid eller nåtid. Løsningene på dette er de samme som for bekymringskontroll.
    • Symptomtoleranse: Sympotomtoleranse handler om å forsøke å forhold seg til symptomer som oppstår i forbindelse med avgjørende situasjoner samtidig som man greier å holde oppmerksomheten rettet mot signalene som hjernen trenger for å automatisk utføre oppgaven.
    • Affektbevissthet: Affektbevissthet handler om bevissthet rundt sine egne emosjonelle erfaringer og å lære seg å tolerere og reflektere rundt hvilken betydning følelense har for prestasjonen.
    • Meta-bevissthet: Meta-bevissthet handler om bevissthet rundt hva man tenker om sin egen tenkning.
    • Selvmedfølelse: Selvmedfølelse handler om å forsøke å behandle seg selv med respekt, til tross for de feil, mangler og dårlige prestasjoner man måtte ha. Gjerne med et fokus på å kompensere og utvikle svakheter fremfor å kritisere dem.

      Det er viktig å huske at dette er komplekse kognitive funksjoner som det tar tid å sette seg inn i og lære seg godt. Boken bør leses i sin helhet for å få et godt bilde. Det finnes også en videreutdanning i mental trening og eksekutive hjernefunksjoner i regi av NTNU og Olympiatoppen. Se linker til høyre.